Kultur

Når enden er god ...

Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik og Henriette Steenstrup viser seg fram fra alle sider - og vi mener alle - i sitt nye show.

Dagsavisen anmelder

SHOW

«Mot i brøsta»

Edderkoppen teater

Med Henriette Steenstrup, Else Kåss Furuseth og Sigrid Bonde Tusvik

Regi: Arvid Ones

De tre på scenen er godt kjent fra TV-programmet «Torsdag kveld fra Nydalen». Onsdag kveld i Oslo sentrum er den kvinnelige delen av dette ensemblet i karakteristisk godt humør. «Mot i brøsta» er, som tittelen antyder, et show med sterkt fokus på kvinnekroppen. Der aktørene virkelig «byr på seg selv». Helt fra starten, der de truer med halvannen times forestilling om mensen. Kanskje er det likevel best at temaet blir forlatt etter innledningssekvensen. Som avsluttes med Tusvik i slett lune, der hun «periodisk» raser mot verden generelt og Nesodden spesielt.

De to andre har også hvert sitt store glansnummer i forestillingen. Det måtte komme før eller siden - en parodi på Ingrid Bjørnovs forestillinger om musikkhistorien. Her er det Steenstrup som sitter bak pianoet og forteller om sine mange oppdrag, der ABBA-fascinasjonen anvendes både på vårt eget grunnlovsjubileum og 75-årsmarkeringen for Tysklands innmarsj i Polen. Også featuring minimusikalen «Gimme Gimme Gimme fred i Midtøsten». Det aller sterkeste innslaget i «Mot i brøsta» er likevel Else Kåss Furuseths svært spesielle antitese til «Je Ne Regrette Rien». «Jeg angrer» tilstår hun, og sånn ser hun virkelig ut der hun står. Komplett med overstadig fransk gurgling i refrenget. Et glansnummer av de sjeldne.

Mensen går altså fort over, men kroppsvæsker skal det bli mer av. Kropp også. Tusvik og Steenstrup er strålende som menneskefornyerne Trinny & Susannah, med Furuseth som sitt siste offer. «Bli ny»-satire er et takknemlig tema for humorister, også sett i Lene Kongsviks nye show, men mulighetene ser ut til å være uendelige. Den påfølgende sangen «Jeg spiser i mørket» presenterer tross alt en mer fristende livsstil. Sketsjer om hvordan folk overdriver livet sitt på Facebook er også faste innslag i komikvelder nå for tida, men blir ikke like godt fornyet her.

De minst imponerende numrene tar pussig nok alle utgangspunkt i kvinnelige svenske sangere. «Bettan» på juleturné blir forutsigbar. Et potpurri med flere svenske syngedamer, gamle og unge, går også klisjeene løs. En First Aid Kit-aktig låt om inkontinens er på grensen til dum. Stemningen synker litt til mot slutten, med nummeret som heter «Game Of Thrones». Det er bra at tittelen står i programmet, for innholdet sier ingenting til dem som ikke kjenner serien godt.

Trioen redder kvelden med en forsmak på åpningen av OL i 2022. Med en mildt sagt forbausende konklusjon. Slik at vi trygt kan si at når enden er god er alltid godt.