De globale klimaforhandlingene har langt på vei stagnert. 23. september har FN innkalt til ekstraordinært klimamøte med mer enn hundre statsledere fra hele verden. Møtet er ikke formelt en del av FNs klimaforhandlinger, men en anledning til å revitalisere dem, og skal legge grunnlaget for klimaavtalen som forhåpentligvis skal vedtas i Paris neste år. En bindende, global avtale er avgjørende for at verden skal klare å nå togradersmålet, som er definert som grensen for å unngå kollaps i verdens økosystemer, med de alvorlige konsekvensene det har for oss mennesker.
21. september stiller mer enn 1000 organisasjoner i det amerikanske sivilsamfunnet opp på en historisk «People's Climate March» i New York, med mer enn 2000 koordinerte støttemarkeringer over hele verden. Dette blir etter alt å dømme den største klimamarkeringen verden har sett. Statslederne som samles i New York skal ikke være i tvil om hva folk over hele verden krever av dem: ambisiøs handling og lederskap.
Vår rolle i dette store bildet er at vi arrangerer en klimamarkering 21. september foran Stortinget. Vi er en liten, men engasjert, gruppe Oslo-borgere som har funnet fram til hverandre via Avaaz, et globalt nettverk med over 38 millioner medlemmer. Vi er vanlige folk uten noen felles tilknytning til etablerte miljøorganisasjoner, og ingen av oss har gjort noe slikt før. På møtet i FN 23. september har Avaaz fått 15 minutters taletid der de skal vise bilder og videoer fra markeringene. De skal også overlevere millioner av underskrifter fra mennesker verden over. Markeringene og underskriftene krever at politikerne gjør alt de kan for at oppvarmingen av jorda skal holde seg innenfor to grader Celsius i forhold til førindustriell tid. Vi skal vise at folk over hele verden støtter overgangen til 100 % fornybar energi som en nødvendig del av kampen mot klimaendringene.
I Norge snakkes det relativt lite om hva som vil skje med verden dersom den globale oppvarmingen passerer to grader. Ifølge de forsiktige anslagene til FNs klimapanel styrer vi med dagens utvikling mot en verden som er fire grader varmere innen utgangen av århundret-altså en dobbel så høy økning som det FN vurderer at jorda tåler. Allerede med dagens økning på ca. 0,8 grader får vi klare varsler om hva slags framtid vi risikerer. Den mest alvorlige tørken i California noensinne, flomkatastrofen i Balkan før sommeren, hyppige skogbranner mange steder i verden, og den rekordkraftige tyfonen i Fillippinene som gjorde hundretusener hjemløse, er bare noen eksempler.
Samtidig finnes det lyspunkter. Det er fremdeles mulig å begrense oppvarmingen til to grader. Det er ikke engang spesielt dyrt. En rapport fra FNs klimapanel viser at den årlige økonomiske veksten på verdensbasis bare vil reduseres med 0,06 % ved en overgang til 100 % fornybar energi. Det krever imidlertid at vi handler nå. For hvert år vi utsetter denne overgangen, blir det vanskeligere og dyrere å lykkes. Dette er enda en grunn til at det er nødvendig å få på plass forpliktende og ambisiøse avtaler i Paris neste år.
I 1987 var ozonlaget i fokus. Det ble tynnere, og over Antarktis ble det et større og større hull uten et dekkende ozonlag. I Montreal i 1987 ble det inngått avtaler om å redusere utslipp av KFK-gasser, som ble ansett som hovedårsaken til uttynningen av ozonlaget. En helt ny FN-rapport viser at ozonlaget blir tykkere for første gang på mange år, og at hullet over Antarktis har sluttet å vokse. Det viser at vi kan få på plass avtaler som gir resultater, og at tidsperspektivet vi trenger i klimasaken er både kortsiktig og langsiktig: Vi trenger handling nå for å få resultater i framtida.
Det er mange gode grunner til å bli med 21. september. Mennesker over hele verden forteller om hvorfor de vil delta, enten det er for egne barn og barnebarn, for at de fattigste i utsatte land skal ha en framtid, for at Norges vakre natur ikke skal ødelegges av ekstremvær eller skogbranner, eller rett og slett for en framtid hvor vi kan fokusere på annet enn klimaendringer. Den framtida kommer ikke av seg selv. I Norge forlenger vi oljealderen på lånt tid, samtidig som Oljefondet er et hinder i klimaomstillingen. Investeringer i fossile brensler kan i langt større grad snus til investeringer i fornybar energi. En slik endring vil gi gode ringvirkninger globalt.
Løsningene er mange, men det krever mot å prioritere dem. Politikerne kommer ikke til å satse på dem uten press fra befolkningen. Derfor deltar vi 21. september. Sammen med hundretusener av mennesker verden over kan også du være med og endre kursen-være med og sette klima øverst på dagsorden, slik at vi kan gå en tryggere framtid i møte.
21. september klokka 14 foran Stortinget tar vi del i historiens største og viktigste klimamarkering. For å avslutte med Avaaz' sine ord for kampanjen: "To change everything, we need everyone".
Vel møtt!