Ungdomsundersøkelser viser at unge i større grad enn før sliter med depresjoner, søvnløshet, meningsløshet og dårlig selvbilde. Er ungdomsgenerasjonen rett og slett psykt flink?
Da Albert Camus i 1957 fikk Nobelprisen i litteratur, skrev han et takkebrev til sin gamle folkeskolelærer Louis Germain. I sitt svarbrev svarte Germain at han kun hadde respektert det som er aller mest hellig hos et barn: retten til å finne sin egen sannhet. Kan vi si det samme om skoleverket i dag?
Så tidlig som i barneskolen er mål- og resultatstyring utbredt. I Sandefjord kommune gjennomførte de borgerlige et omfattende måleregime med over 70 måltall for barneskoleelever. Karakterpresset i den videregående skolen kan tidvis være uutholdelig. Stadig flere elever tar opp fag som privatister for å finpusse vitnemålet. Før eksamen velger enkelte å dope seg for å prestere optimalt. Det er kanskje på tide å stille spørsmål ved resultatjaget i skoleverket. Har mål- og resultatstyringen gått for langt? Hvorfor skal PISA-undersøkelsene, som tar utgangspunkt i utdanning som et middel for å bedre lands konkurranseevne, få legge premissene for norsk skolepolitikk?
Skjønnhetstyranniet er ikke virkelighetsfjern feministisk skrivebordsteori, men en hard realitet som rammer gutter så vel som jenter. Det er symptomatisk for samtidskulturen at selfie ble fjorårets nyord i Storbritannia. Vi speiler oss selv i retusjert reklame og de sosiale medienes redigerte hverdagslykke. Instagram strømmer over av muskuløse gutter og syltynne jenter på treningsstudioet. Det er en personlig fiasko å få kun 20 likes for sitt nye profilbilde på Facebook.
Hvem som er pop og hvem som ikke er det er blitt ekstremt synlig i den digitale tidsalderen. Jo da, de sosiale mediene har et potensial som et frigjørende anarkistisk verktøy for individuell utfoldelse, men det kan se ut til at virkningen er stikk motsatt; det er noe kvelende konformt over denne digitale 24/7-selvbekreftelsen. Kanskje er det blitt umulig å være god nok - også annerledes.
Det er en myte at ungdommen er lat. Ungdomsgenerasjonen har aldri før vært flinkere - og det blir stilt skyhøye krav fra våre foreldre og fra oss selv. Forventningspresset som ungdom opplever er uoverkommelig. Dette er ikke et individuelt problem, som kan løses med selvhjelpslitteratur og en dose selvdisiplin, men et kollektivt problem, som vi kun kan løse med strukturelle endringer. Konkurransesamfunnet skaper mange vinnere, men etterlater også mange tapere. Vil vi ha det slik? Hadde det ikke vært så mye bedre å leve i et samfunn hvor vi kunne si: det er godt nok - ikke perfekt - men godt nok?
Dagens ungdom er psykt flink. Heldigvis har Friedrich Nietzsche skrevet ut resept - den kommer i setningsform og lyder som følgende: «Det er en dårlig elev som alltid forblir trofast mot sin lærer».