Jeg skriver her på en føljetong. Jeg har tidligere skrevet om ei ung kvinne som har blitt fratatt førerkortet på grunnlag av at hun i avhør tilstod å bruke en teskje cannabisblader i en kopp te en gang i måneden mot menstruasjonssmerter. Hun er overhodet ikke mistenkt for å kjøre i påvirket tilstand. Politiet vurderer derimot at et forbruk som er så stort, og over tid, som at kvinnen har et rusproblem. Forstå det den som kan.
Her kommer neste kapittel i føljetongen:
Å fremsette uriktige og belastende påstander mot noen er i følge norske lover straffbart. Æreskrenkelser § 246,247 og 248 i straffeloven omhandler dette. Kvinnen anmeldte derfor juristen i saken fordi vedkommende fremsatte en uriktig, belastende og stigmatiserende påstand da juristen påstod at kvinnen hadde et rusproblem og ikke kunne ansees som edruelig.
Jeg vil tilføye at kvinnen jeg snakker om her ikke en gang drikker vin til maten, og at denne teskjeen i en kopp varmt vann utelukkende var for å dempe menstrasjonsmerter som hun er veldig plaget av.
Spesialenheten for politisaker som etterforsker saker mot politifolk har nå behandlet saken. Konklusjonen er at handlingen som er anmeldt er godt nok gjort rede for og bevist gjennom dokumentasjon.Spesialenheten har likevel henlagt saken fordi straffelovens §247 ikke lenger praktiseres.
Jeg sitter igjen med en svært underlig følelse. Er det slik at politiet selv kan avgjøre hvilke paragrafer som skal praktiseres eller ei? Hvis en lov i lovverket og spesielt straffeloven ikke gjelder lenger, så må den jo fjernes. Hvordan skal jeg som borger i dette land kunne respektere et lovverk som bare gjelder når det passer dem som forvalter det.Politiet kan jo tydeligvis bryte lovene akkurat som det passer dem.
Politiet har faktisk brutt flere lover her. Å ta fra noen førerkort på grunnlag av §34 i veitrafikkloven er et forvaltningsvedtak. Forvaltningen skal her utelukkende forholde seg til trygghet og sikkerhet på veiene. Selv en idiot forstår at det cannabisforbruket vi snakker om i denne konkrete saken ikke går ut over veitrafikken så lenge kvinnen ikke kjører bil den samme dagen som hun drikker denne teen. Med andre ord bruker politiet her veitrafikkloven til å straffe kvinnen.
Dette er fullstendig i strid med grunnlovens § 96.Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til eller er utbytte fra en straffbar handling.
Å ta fra noen sertifikatet uten at det kan vises til fare for veitrafikken må være å anse som straff. Førerkort betyr svært mye for mange, og det koster mye å skaffe seg det. Myndighetene bør ha svært gode grunner for å beslaglegge et førerkort, og det har de ikke i dette tilfellet.
Politiet misbruker med vitende og vilje en paragraf i veitrafikkloven som utelukkende var ment for veisikkerheten. Dette er maktmisbruk. Her har vi igjen en lov til som politiet bryter i denne saken: § 123. Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes.
Det synes opplagt at vedkommende jurist som har tatt sertifikatet fra denne kvinnen har brutt denne loven. Førerkort er en rettighet så lenge man oppfyller kravene til helse og sikkerhet på veien. Å frata noen denne rettigheten uten dom, og uten en god begrunnelse må være omfattet av denne loven.
Tilbake til §247 æreskrenkelsen. Jeg kjenner ikke praksisen men det må jo kunne kalles et paradoks at vi har en straffelov som ikke praktiseres lenger. Neste spørsmål må da bli om §248 heller ikke gjelder lenger. Denne loven har en strafferamme på 3 år og omhandler de groveste tilfellen av æreskrenkelser hvor hensikten med krenkelsen er å bevisst skade den man krenker.
Det er jo det som er gjort rede for i dette tilfellet. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at juristen i denne saken selv tror på sine påstander. Handlingen er derfor gjort bevisst for å påføre kvinnen økonomiske og sosiale skader. Politidirektoratet har fremdeles saken til behandling, og det er gått tre måneder nå siden hun ble fratatt førerkortet.
Vi kan bare fastslå at vi har et politi som er ute og kjøre. De lager sine egne lover og regler som det passer dem. Og de som skulle passe på dem sover.
Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Arnulf Øveland skrev disse ord.
Neste gang er det deg det gjelder. Kan du akseptere denne urett. Det er greit, jeg forstår du er mot narkotika og alt det der. Les det over en gang til. Vi snakker ikke en gang her om rusmisbruk. Vi snakker om et vanlig menneske du og meg. Neste runde må være å gi dem som virkelig har problemer med rus deres verdighet tilbake.
Alternativet er å bruke siste del av diktet av Arnulf Øverland, “tilgi dem de vet ikke hva de gjør.” Bevisstløs I gjerningsøyeblikket etter en annen paragraf.