1) Gratis språkopplæring
Språk er nøkkelen til samfunnsdeltakelse. De fleste arbeidsplasser krever gode norskkunnskaper for å få arbeid, selv innen renholdsbransjen. Språk er dessverre ikke gratis for alle grupper i dag. Introduksjonsloven fra 2007 har satt begrensninger for hvem som har rett og plikt til gratis norskopplæring. Mange innvandrerkvinner som kom til Norge før 2007 har av ulike årsaker ikke fått muligheten til å ta norskopplæring. De har dermed mistet rettighetene sine til å lære seg språket. Jeg har ikke tall på hvor mange vi snakker om, men bare i vår forening opplever vi en ganske stor pågang fra denne gruppen. Mange har ikke råd til å kjøpe seg kurs på grunn av dårlig økonomi og fattigdom. Språk er ikke bare en døråpner for yrkesdeltakelse, men det bidrar også til å likestille en ellers marginalisert gruppe i samfunnet. Vi mener derfor at det ikke skal koste penger for innvandrere å lære seg det norske språket.
2) Introduksjonsprogrammet til flere
Introduksjonsprogrammet et godt program som fanger opp mange som kommer til Norge. Introprogrammet skal gi flyktninger og deres familiegjenforente grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt norsk samfunnsliv. Det skal også forberede dem for deltakelse og yrkeslivet. 47 % av alle som var omfattet av introprogrammet har kommet i arbeid ifølge tall fra IMDI. Forskning viser at motivasjon for å delta i samfunnslivet er høyest i det første året i integreringsfasen og avtar for hvert år ved passivitet. Vi mener derfor at flere innvandrergrupper må omfattes av introprogrammet så snart de kommer til Norge.
3) Bekjempe diskriminering i arbeidslivet
Flere studier bekrefter en fortsatt diskriminering av innvandrere i ansettelsesprosesser. Det er flere årsaker til at det forekommer diskriminering i ansettelsesprosesser. Forskning viser at det å ha et utenlandsk navn på søknaden reduserer muligheten til å komme på jobbintervju med 25 %. Mange velger derfor å bytte navn for å få jobb. Innvandrerkvinner er enda svakere stilt i forhold til innvandrermenn i kampen om få seg jobb. Mange muslimske kvinner har problemer med å få seg jobb på grunn av deres bruk av hijab. Begrepet «personlig egnethet» blir hyppig brukt av arbeidsgivere for å forklare årsaken til ikke å ansette folk med innvandrerbakgrunn. Opprydning i begrepsbruk er derfor viktig. Vi mener at det må komme strengere lover som forhindrer diskriminering i ansettelsesprosesser. Det må jobbes med holdninger til arbeidsgiverne. Det må være straffbart og gis sanksjoner der arbeidsgiver ikke følger reglene.
4) Flere tiltaksplasser som døråpner til arbeidslivet
Flere tiltaksplasser og økonomiske incentiver til bedrifter som ansetter kvinner med innvandrerbakgrunn. Ordningen om praksisplass er snart historie. Den ble misbrukt av mange arbeidsgivere som skaffet seg gratis arbeidskraft i 6 måneder uten at den førte til et konkret jobbtilbud for praktikanten. Fortsatt er det mange kvinner som savner praksisplassordningen. 6 måneder med inntekt var bedre enn ingenting. Det må derfor fremskaffes flere tiltaksplasser som en døråpner til arbeidslivet. Bedriftene må få økonomisk kompensasjon for å tilrettelegge for opplæring av fremtidig arbeid gjennom tett samarbeid med Nav.
5) Skape lærings- og motivasjonsarenaer med høy kultursensitivitet
Det er viktig å ha kunnskap om at mange innvandrerkvinner har et annet forhold til lønnet arbeid. Mange har aldri jobbet ute. Det å begynne å jobbe er nye erfaringer for mange som tar tid å internalisere. Familielivet må tilpasset nye normer og regler. Mødre med små barn har ofte ikke tradisjon for å jobbe i fulltidsstillinger. Tilrettelegging, fleksibel arbeidstid, kurs og kompetansehevingsprogrammer, motivasjonsseminarer, arenaer for å møte nettverk og flere deltidsstillinger, vil tiltrekke mange flere kvinner til arbeid. Historier fra Likestilling, inkludering og nettverk (LIN) sitt prosjekt «Veien videre» kan eksemplifisere dette.
Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge v/ Bibi Thaiba Musavi, leder Likestilling, inkludering og nettverk (LIN)
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP) har spurt Samarbeidsforum mot fattigdom om innspill til utforming av ny sosialpolitikk. Synspunktene ble også framført i møte i Regjeringens kontaktutvalg for økonomisk og sosialt vanskeligstilte den 4. september 2014. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) deltok også i møtet.
