I narsissismens tidsalder i styrtrike Norge, der selvopptatthetens boble er i ferd med å eksplodere for mange, føles det godt å peke på enkeltpersoner som evner å se utenfor sitt eget og seg selv. I det politiske Norge, der debattene den siste tida har handlet mye om handlingsregelen, skattereduksjoner og redsel for det fremmede, finnes det heldigvis mennesker med vidsyn og hjertedannelse. De rister i oss og minner oss om hvor privilegerte vi er, og om hva slags land vi faktisk lever i. Eller som fredsmennesket Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp en gang har formulert det: «Alle hundene i Norge har det bedre enn alle indianerne i Guatemala.»
Petter Skauen har brukt hele sitt voksne liv til å hjelpe andre mennesker. Han er utdannet diakon og startet sitt arbeid for Kirkens Nødhjelp i Ecuador tidlig på 70-tallet. Der etablerte han mobile helseteam for de aller fattigste. Da Guatemala ble rammet av et voldsomt jordskjelv i februar 1976, mistet 22.000 mayaindianere livet, mens en million ble hjemløse. Hjelpeorganisasjoner fra hele verden kom til Guatemala. Petter Skauen ble sendt dit av Kirkens Nødhjelp. Han har senere fortalt at indianerne karakteriserte naturkatastrofen som «et velsignet jordskjelv». Begrunnelsen var at verden endelig kunne få høre om hvordan hæren i Guatemala var i ferd med utrydde mayaindianerne. Det ene brutale militærdiktaturet avløste det neste. 220.000 mayaindianere ble slaktet ned i «kampen mot kommunismen». Det ble påstått at indianerne gjemte geriljakrigerne.
Jeg ble kjent med Petter Skauen i 1990, da jeg for første gang reiste til Guatemala som NRKs Latin-Amerika-korrespondent. Han tok meg med ut i indianerområdene, slik at jeg skulle få høre noen av de grusomme historiene. Petter Skauen hadde bygget opp en egen landsby for indianerenker. «Min mann ble kidnappet. Han kom aldri tilbake. Jeg satt igjen med fem barn», fortalte en av kvinnene jeg møtte der. En sønn fortalte han hadde sett at faren ble torturert og kvalt. Deretter måtte sønnen grave farens grav.
Petter Skauen er frigjøringsteolog i ord og gjerning. I Guatemala har han drevet et langsiktig utviklingsarbeid. Han har tatt parti for de fattige mot de rike. Flere ganger har karismatiske vekkelseskirker fra California prøvd å ta seg inn i enkelandsbyen. Budskapet deres var at frelsen ville sikre indianerne et liv i himmelen. Det var ikke så farlig hvordan de hadde det på jorda. Skauen jaget dem vekk.
I 1991 holdt Petter Skauen på å bli myrdet i Guatemala. Han var på vei til Kirkens Nødhjelps kontorer, da jeepen hans plutselig ble omringet av en bil og tre motorsykler. Han ble dratt inn i et skredderlokale av seks menn, kledd naken og deretter slått ned. Med et maskingevær stukket i munnen og ett mot tinningen lå han der og hørte skjellsordene og truslene. Petter Skauen var overbevist om at han ville bli skutt og drept. Av uforståelige grunner trakk mennene seg tilbake og lot ham leve. Samme kveld arrangerte 150 mayaindianere en messe der de takket sin Gud for at Skauen levde. Petter Skauen reagerte slik: «Jeg skulle heller ønske at de ba om fred i Guatemala. At denne voldsomme voldsbølgen som råder i landet skulle avta. Men så er det altså vi som får støtten. Det er vi som blir båret fram av fattige, forfulgte mennesker». Det forteller hva slags medmenneske han er.
Petter Skauen har brukt mesteparten av sitt liv til å arbeide for de forfulgte i Guatemala. Med sitt utrolige kontaktnett og sin evne til å snakke med både de forfulgte og de blodige generalene, spilte han en sentral rolle da Norge engasjerte seg i en prosess i håp om å få en slutt på borgerkrigen i landet. Skauen og Norge inviterte generalene og geriljaens ledere til Oslo og tvang dem til å sette seg sammen. Skauen sendte torturistene på Hurtigruta, fikk generalene til å lytte til Oslo Gospelkor og gikk tur med dem i Nordmarka. Han skapte arenaer for dialog mellom fiender. Fredsavtalen, som avsluttet den 36 år gamle borgerkrigen, ble undertegnet i Oslo rådhus i 1996. Det tok ti år, og hadde trolig ikke vært mulig uten Petter Skauen. Jeg kjenner ingen annen nordmann som har reddet flere menneskeliv. Etter arbeidet med Guatemalas fredsavtale, ble han engasjert av Utenriksdepartementet som spesialrådgiver. Han har arbeidet med fred og forsoning i Haiti, Columbia, Filippinene og Øst-Timor.
Om få dager fyller Petter Skauen 70 år og avslutter nå sitt imponerende arbeid for Kirkens Nødhjelp og for det norske utenriksdepartementet. Sitt liv som pensjonist skal brukes til å lede den svenske «Hanell-stiftelsen», som driver et omfattende sosialt arbeid i Latin-Amerika. Den svenske mangemillionæren Lars Hanell testamenterte 100 millioner kroner til et eget indianerfond etter å ha sett Petter Skauens arbeid i Guatemala.
I det politiske livet er det mange ganger liten sammenheng mellom det som loves og det endelige resultatet. Intet er mer uforpliktende enn myke ord og valgkampløfter. I Petter Skauens arbeid og liv har ordene og løftene vært sanne. De fattige og forslåtte har alltid visst de kunne stole på ham.