Fra den kalde krigens dager vet vi godt at et grep som dette potensielt bidrar til mer opprustning. En investering på 70 milliarder kroner er ikke akkurat det som skal til for at Russland kvitter seg med egne atomvåpen. Utplassering i Europa er militært sett utdatert og bortkastede penger.
Dette går også på akkord med flertallet av verdens stater som ønsker et totalforbud mot atomvåpen. Norge var en av pådriverne bak det ”humanitære initiativet" som startet i Oslo i 2013. Dette førte til at de humanitære konsekvensene av atomvåpen ble løftet opp på dagsorden. Stadig flere aktører og stater tar også til orde for et forbud mot atomvåpen. I desember møtes verdens stater igjen i Wien for å snakke om hva man kan gjøre med atomvåpenproblemet.
Både Tyskland, Nederland, Belgia og Italia viser motstand mot å ha atomvåpen stående på sine landområder. Atomvåpen kan ikke beskytte oss mot dagens kompliserte trusler som klimakatastrofe og terrororganisasjoner. Tvert i mot vil atomvåpen føre til en enorm humanitær katastrofe hvis de blir brukt med vilje eller ved en ulykke. Selv en begrenset atomvåpenkrig vil føre til klimaendringer og sultkatastrofe. Å vise muskler ved å modernisere atomvåpenarsenaler er å ta et stort steg i feil retning.
Atomvåpen blir sett på som et geopolitisk statussymbol og er en måte å bruse med fjærene i internasjonale maktspill. Modernisering av atomvåpen kan bidra til at enda flere stater ønsker å skaffe seg dette. NATO, snart under vår egen Jens Stoltenberg, har et stort ansvar for å snu denne utviklingen.
Anne Gerd Grimsby Haarr, leder av Nei til atomvåpen
Anne Marte Sundnes Skaland, ICAN Norge
Alexander Harang, Norges Fredslag
