Hovedkonflikten mellom lærerne og KS er ikke lønn. Det står om tid. Tid til å være gode lærere. Tid til å forberede, gjennomføre og vurdere undervisning. Tid til å tilpasse undervisninga slik at både Lise og Kurt skal kunne lære seg det som kreves i læreplanen, både fra den fagspesifikke og den generelle delen. Tid til å gi det elevene trenger. Tid til å være gode lærere.
Lytt til lærerprofesjonen
Kjernen i konflikten mellom lærerne og KS er ikke selve lønna. Det handler om hvordan vi skal forvalte tida vår. Vi lærere ønsker å fortsatt gi et godt undervisningstilbud slik at våre elever skal sitte igjen med et godt læringsutbytte. Rettinga må skje når prøvene er ferske.
Fra avtalen som ble inngått i juni kom det frem følgende endringer som etter mitt syn en forverring av den gjeldende avtalen. 73 % av lærerne som stemte i uravstemninga sa klart nei til:
- Bundet tid på jobb 7,5 timer hver dag . Bundet arbeidsuke på 37, 5 timer + 6 timer ubundet
- Nedgang i vikarlønn og trekk i egen lønn ved å ta vikartimer
- Kutt i seniortiltak
Lærerne står samlet på tvers av skoleslag, undervisningsfag og lærerorganisasjoner i denne konflikten. Det er et unisont og klart læreropprør mot en klar forverring av kvaliteten i skolen. Dette skjer i ei tid der arbeidsmiljøavtalen skal ”mykes” opp, til gunst for arbeidsgiver og tap for arbeidstakere, særlig midlertidige. Det er nå vi må si nei. Det virker til å være økonomiske motiv og mistillit som ligger bak – ikke et overordna mål om en god skole.
Læreryrket er givende, krevende og hardt. Det krever fullt fokus på elevene og undervisningen. For å være lærer må en ha minst fire års høyere utdanning, og det blir stadig flere lektorer som har både praktisk pedagogikk og mastergrad. Noen lærere har flere faggrader og ekstra år med studier med ulike undervisningsfag. I tillegg har vi viktig førstehåndskunnskap om skolen. Lærerprofesjonen må få mer autonomi. Hør vårt tydelige nei! Lærerne må være sentrale når det skal legges føringer om skolens kår og fremtid. Dette er for en fortsatt god skole.
Skolegang blir stadig viktigere for den oppvoksende generasjonen for å sikre seg arbeid. Sosiale forskjeller reproduseres i skolen. Barn av foreldre med høy utdanning har bedre sjanser for å fullføre videregående opplæring enn barn av foreldre med liten, eller ingen utdanning. Utdanning er et viktig samfunnsoppdrag som har mye å si for både enkeltindividene og samfunnet.
43,5 timer arbeidsuke
Arbeidsuka til lærerne er 43,5 timer hver uke. Per i dag er lærere bundet til jobb mellom 29,4 og 33 timer i uka ut fra om det er ved en videregående skole, ungdomsskole eller barneskole læreren jobber. Den øvrige tida har lærerne per i dag råderett over. Det gjør at lærere kan tilpasse deler av arbeidsdagen sin til det beste for undervisninga.
Som videregåendelærer har jeg hver uke 29,4 timer bundet på jobben, og 14,1 timer ubunden tid. Som folk ellers er vi lærere ulike. Noen jobber godt i åpne kontorlandskap, andre distraheres og forstyrres av andre eller er den som forstyrrer noen. Det er krevende å stå i læreryrket, derfor er det noen ganger viktig å få noen avbrekk. Noen tilbringer ettermiddagene på jobb, andre tar opp igjen arbeidet på kveldstid og i helger.
Kollega- og elevkontakt har jeg ofte på ettermiddager, kvelder og i helger. Det første året jeg jobbet loggførte jeg all jobbingen. Det var om lag 50 timer hver uke. Lærere skal levere i elevgruppene hver undervisningstime. Skulle vi lærere ta lett på dette viktige samfunnsoppdraget og skulke unna forberedelser og retting ville dette kjapt bli synlig for både elever og kolleger.
Norge ligger på europatoppen når det gjelder bundet tid på skolen. Finland utmerker seg i tet i den internasjonale PISA-testen og blir sett på som en nasjon med svært god skole. Der er lærernes bundne tid på skolen mellom 13 og 21 timer. Mange land har ingen bunden tid utover møter og undervisning. Derfor er det svært overraskende at KS ønsker å gå motsatt vei med økt binding enn dagens bundne tid på 29,4-33 timer per uke.
Mindre frafall av mer kontortid?
Det er positivt at KS sier at de er opptatt av frafallsproblematikken. De høye frafallstallene har blitt påpekt i en rekke stortingsmeldinger over lengre tid og har høy prioritering i skolen og i politikken. På KS sine nettsider søndag kveld står det at det er viktig med samarbeid i skolen for å redusere frafall. Samtidig avsluttes teksten med "At alt skal fortsette som før, er et altfor passivt svar på denne utfordringen, sier Sundnes". Alt fortsetter ikke som før. Det er et stort fokus på dette. Det igangsatt en rekke tiltak for å nå elever som er i faresonen for å droppe ut fra skolen, for eksempel Ny Giv og FYR.
Samlet sett faller om lag en tredjedel av hvert elevkull ut fra videregående utdanning. Dette gjelder særlig gutter og yrkesfagelever. 87 prosent av elevene ved de studiespesialiserende løpene som begynte høsten 2007 fullførte innen fem år. Til sammenligning var det 55 prosent av yrkesfagelevene som hadde fullført videregående opplæring på fem år (Statistisk sentralbyrå 2013). I 1978 begynte 81 prosent av elevene som hadde fullført grunnskolen på videregående påfølgende høst. KOSTRA-tallene viser at i 2010 var det 96,4 prosent av elevene som gikk rett over til videregående fra grunnskolen. Det er altså flere som går videregående av årskullene nå enn før. I avgangsklassen 1985 var det halvparten av elevkullet som fullførte videregående opplæring. I dag er det om lag 70 prosent av elevene.
Jeg sliter med å se hvordan frafallstallene skal gå ned av at lærerne skal rette og planlegge flere timer på kontoret i stedet for hjemmekontor. Vi må møte elevene med fagkunnskap, glød og engasjement. På profesjonens premisser.
Jeg har forsket på fellesfagundervisning og skolemotivasjon for yrkesfagelever på videregående. Dette er noen av elevutsagnene:
”Jeg vil gå yrkesfag for at jeg er lei av skolen, takler ikke å sitte og skrive i evigheter, det takler jeg ikke, det er så kjedelig. Det er dårlig”.
”Det blir fort kjedelig hvis det ikke er variert”.
”Jeg greier ikke å konsentrere meg om lærere bare står og snakker en time, da greier jeg ikke å henge med”.
Undervisninga må være variert, interessevekkende og tilpassa elevene ut fra lærernes faglige vurderinger. Hva som fungerer i en klasse og for den enkelte elev varierer fra klasse til klasse. Derfor må vi sikre oss av lærere har god nok tid til å tilpasse undervisninga til de ulike elevene. Vi lærere er fagpersoner som trenger tid, overskudd og glød for å bidra til å skape god læring. For noen kan kanskje gnisten tennes på kontoret etter fem timer undervisning på en dag – for andre kan den tennes og blusses opp på tur i marka eller hjemme på kveldstid.
La lærerne bestemme over den ubundne tida – til det beste for elevene og samfunnet. Vi har ikke et minutt å avse til andre oppgaver.