Neste uke kommer evalueringen av sexkjøpsloven. Politiet i Hordaland mener sexkjøploven har vært et viktig verktøy for å bekjempe menneskehandel. De mener evalueringen av loven kommer for tidlig og frykter at mye av politiets fokus mot prostitusjonsarenaen vil forsvinne om sexkjøploven fjernes.
Konklusjonen i rapporten Trafficking in Persons Report (TIP) fra 2008, var at Norge kunne gjøre mer for å redusere etterspørsel etter kjøp av seksuelle tjenester. Fra 2007 arbeidet nulltoleranse.no for at norske bedrifter skulle innføre etiske retningslinjer mot sexkjøp. Ettersom sexkjøploven ble vedtatt i 2009 ble dette arbeidet ikke videreført.
Vista Analyse vil i løpet av august legge fram en evaluering av loven for Stortinget. Allerede før rapporten er lagt fram synes konklusjonen klar: Dersom rapporten ikke er overraskende positiv, ønsker Venstre å fjerne den. Dermed ligger det an til flertall på Stortinget for å vrake loven. Venstres Sveinung Rotevatn sier i Dagsavisen 22. juli at det er viktigere å fokusere på sosiale tiltak enn å gå etter dem som kjøper sex. Det synes imidlertid å være bred internasjonal enighet om at å begrense etterspørsel er viktig for å bekjempe det moderne slaveriet.
Det er bekymringsfullt at norske politikere ikke er mer offensive i innsatsen for å takle en av vår tids store utfordringer. Ifølge en ILO-rapport fra 2005 var det rundt 12,3 millioner mennesker i tvangsarbeid, hvorav et betydelig antall ble utnyttet i sexindustrien. En vesentlig utfordring er at etterspørselen langt overstiger det frivillige tilbudet. Det er antatt at den globale menneskehandelen genererer inntekter for 32 milliarder amerikanske dollar årlig. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel sier at hvert land skal arbeide for å begrense etterspørsel etter kjøp av seksuelle tjenester. FN - protokollen mot menneskehandel oppfordrer statspartene til å motvirke etterspørselen som fremmer alle former for utnytting av personer, særlig kvinner og barn, som igjen fører til handel med mennesker. Det amerikanske utenriksdepartementet har i 2013 kommet med følgende uttalelse i rapporten Prevention: Fighting sex trafficking by curbing demand for commercial sex acts: «Hvis ikke det hadde vært en etterspørsel etter kommersiell sex, ville sexhandel ikke eksistert i den form den gjør i dag. Denne virkeligheten understreker behovet for fortsatt sterk innsats for å vedta politikk og fremme kulturelle normer som ikke tillater å betale for sex.»
Det er viktig at en rapport som omhandler norske forhold sees i sammenheng med undersøkelser gjennomført i andre land. Tyskland er blant de landene hvor prostitusjon er regulert. Tyske Der Spiegel skriver i artikkelen Unprotected: How legalizing prostitution has failed (2013) at menneskehandelen i Tyskland er sterkt økende, men det er lite politiet kan gjøre med det. Virksomheten er legalisert, politiet har ikke de nødvendige ressursene, hallikene er ofte forberedt på razziaer og jentene er instruert i hva de skal fortelle politiet. Man har sett en framvekst av reisebyråer som har spesialisert seg på turer til tyske bordeller hvor det tilbys gang bang sessions med «flat rate». For hundre euro per pers får en gruppe menn tildelt en kvinne til fri disposisjon. Noen kunder har i ettertid klaget over lite tilfredsstillende service, da kvinnene etter noen timer ikke lenger var brukbare. Rapporten «Does legalized prostitution increase human trafficking?» publisert i World Development 2013, har samlet data fra 150 land og konkluderer med følgende: Der hvor prostitusjonen blomstrer, er menneskehandel mer utbredt enn andre steder. Ettersom etterspørselen øker, øker antall mennesker som blir tvunget til sexsalg. Rapporten oppgir både Tyskland, Nederland og Thailand som toppdestinasjonsland for menneskehandel.
Det finnes norske kvinner og menn som lever godt med å selge sex, og de er synlige i det offentlige ordskiftet. Statsadvokat Rudolf Christoffersen i Hordaland påpeker i VG 30. juli at flertallet av prostituerte i Norge er utenlandske. De deltar ikke i debatten om sexkjøploven.
Den britiske studien «Men who buy sex: Who they buy and what they know» fra 2009 fant at halvparten av sexkjøperne mente at kvinnene de kjøpte sex av hadde blitt lurt eller var trafikkert. FN viser til at det er nødvendig med ytterligere forskning på strategier for å begrense etterspørsel, da fokus på utdanning og informasjon alene, ikke har resultert i en nedgang i antall ofre. Ifølge Trafficking in Persons Report 2013 estimerer man nå med at 27 millioner menn, kvinner og barn er i slavearbeid til enhver tid. Dette er en indikasjon på at bekjempelsen av handel med mennesker må intensiveres, og tiltakene må sees i et større globalt perspektiv. Så lenge vi etterspør og kjøper tjenester utover det som tilbys frivillig, vil utfordringene knyttet til utnyttelse av mennesker i sexhandelen vedvare. En effektiv framtidsrettet politikk må ha sitt utspring i noe mer enn en ideologisk ryggmargsrefleks for å avskaffe den norske sexkjøploven.