En 15-åring druknet da han skulle lære seg å svømme i Bjørndalsdammene ved Fredrikstad i sommer. Fetteren på 16 ble kritisk skadet. Samme uke ble imam Nehmat Ali Shah i Norges største moské Central Jamaat Ahle-Sunnat angrepet med kniv utenfor egen bolig. Så tok min gode eks-kollega, journalist Mats Rønning i NTB, et dypdykk på Facebook. Tilbake på overflaten skrev han: «Har dykket ned i det mørkeste av grums på Facebook etter angrepet på imamen og drukningsulykken i Frstad. Det som virkelig skremmer er at hatet og de aller skjendigste kommentarene tenkelig, slenges ut i fullt navn, på åpne profiler, av menn og kvinner med barn og barnebarn. Og verst av alt, andre trykker liker og hiver seg på. En av de verste poserer med automatvåpen. Vi kan gjøre som vi pleier og le av disse skrullingene og bare la dem svømme videre i egen pøl av uvitenhet og komplekser. Men grensa går et sted. Dette er alvor. Det er nok nå.»
Norge nyter bekymringsløst sola som steiker fra lettskyet himmel over hele landet. Kontrasten er enorm til sorgen som henger over oss i dag, på treårsmarkeringen for den nattsvarte dagen. 77 stoler står tomme. For tusenvis av mennesker er savnet fortsatt ikke til å bære. Hos noen av dem vokser et sinne. Mot gjerningsmannen og mot hans meningsfeller. For hatet - mot minoriteter, kvinner og sosialdemokrater - lever i verste velgående, medgir statsminister Erna Solberg (H) i Dagsavisen 14. juli. Statsministeren mener at den politiske motivasjonen som lå bak terrorangrepene er godt belyst i norsk offentlig debatt. Men: «Det vi kunne ha håpet, er at diskusjonen etterpå også i større grad hadde gjort at ideene ble skjøvet tilbake.»
Det blir litt spedt å håpe. Erna Solberg bør sørge for at det bevilges penger til dette når hun legger fram den blåblå regjeringens første egne budsjettforslag til høsten, slik SV foreslo i revidert nasjonalbudsjett. For vi vet overraskende lite om hva som skal til for å bekjempe slike ideer. Det forskes nesten ikke på høyreekstremisme i Norge - på miljøer, ideologier, årsaker, utvikling og effektive mottiltak. I en kronikk på NRK Ytring i går minner Antirasistisk senters trekløver Rune Berglund-Steen, Shoaib Sultan og Ervin Kohn statsministeren om hennes egen gode tipunktsplan etter 22. juli, der hun tok til orde for å opprette et forskningssenter. Slik kan Norge få vite så mye som mulig om de brutale kreftene som ga oss vår mørkeste dag etter andre verdenskrig. Et slikt senter bør favne forskning på flere typer ekstremisme - og slik omfavne også de kreftene som PST mener representerer den største trusselen mot vår sikkerhet i dag.
Som Anders Behring Breiviks navnebror, 35-åringen Anders Dale fra Nesodden. Som amerikansk etterretning mener er trent opp i al-Qaidas mest aktive og dødelige avdeling i Jemen, klar til å slå til mot mål i Vesten som soloterrorist. PST tok ut siktelse mot mannen denne måneden, slik en lang rekke norske medier meldte i forrige uke. Den norske konvertitten har tilhørt ulike politiske miljøer på venstrefløyen og har altså vandret mellom ulike ytterpunkter. I en annen ytterkant finner vi Bjørn Larsen, en tilsynelatende velstående nordmann utvandret fra Sørvestlandet. Ifølge ABC Nyheter skal mannen i en årrekke ha vært helt sentral i amerikanske og europeiske antimuslimske og høyreradikale miljøer. Han skal også ha samarbeidet med den norske bloggeren Peder Nøstvold Jensen, «Fjordman», for å danne et europeisk nettverk for å motvirke islamisering. Larsen fjerner visstnok mange av sine spor, men tankegodset finnes overalt, ikke bare i de dypeste ekkokamrene. Spørsmålet er i hvor stor grad disse ytringene bidrar til økt radikalisering og vilje til vold.
Når vi kommer dit, er det en sak for politi og PST - i Norge, og internasjonalt. Men underveis i radikaliseringsprosessen - og i de frie ytringenes pøl - er det en sak for det sivile samfunn. For organisasjoner som NOAS, som fortjenestefullt har lansert kampanjen #bliklokere. For mediene. For skolene. For nabolagene. For deg og meg.
I sommer tok Bergens Tidende til orde for at mannfolk «må ta på seg de digitale boksehanskene» for å møte netthatet mot kvinner. Men de digitale boksehanskene må på overfor alle grupper og personer som blir truet eller hetset. Mens vi venter på en norsk versjon av Sveriges Robert Aschberg, som sporer opp og banker på døra og konfronterer netthatere (hører du, Otto Jespersen? Eller hva med deg, Thomas Seltzer?).
Etter terrorangrepet 22. juli ble tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) internasjonalt kjent for å ha manet nasjonen til innsats: Til mer åpenhet, mer demokrati. Men aldri naivitet. Mange siterer gjerne de to første delene av dette utsagnet - ikke minst når de får sine hatefulle og grumsete ytringer slettet. Men alle gode krefter må nå gi dem motstand. For det er nok nå. Mer enn nok.