Kultur

Føreren eller veien

Media har i den senere tiden satt et viktig søkelyset på Ulykkesanalyserapportene som har blitt utarbeide av Statens vegvesen. I 2005 startet arbeidet med dybdeanalyse av samtlige dødsulykker, for å få mer informasjon om årsaks-sammenhenger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En ulykkesanalysegruppe (UAG) er opprettet i hver region til dette formålet. Hvert år skriver hver region en årsrapport for UAG-arbeidet, og Vegdirektoratet utarbeider en nasjonal årsrapport på bakgrunn av disse.

187 personer omkom i de 170 ulykkene Statens vegvesen undersøkte fra fjoråret. Totalt har de kartlagt 1718 ulykker med 1875 drepte de siste ni årene.

Ifølge Veidirektør Terje Moe Gustavsen, var det i fjor førerfeil og manglende førerdyktighet som var den medvirkende faktorer i nesten halvparten av dødsulykkene. Fatale feilvurderinger og uansvarlig adferd kommer som en følge av manglende erfaring og kunnskap om trafikk, fremhever vegdirektøren. Betyr dette vi nå kan konkludere med at man må rette all oppmerksomhet mot sjåfør og frikjenne veien. Nei, mener vi i foreningen Nei til Frontkollisjoner.

For tenk deg følgende:

1. To biler kommer kjørende mot hverandre. Den ene sjåføren mister kontrollen over kjøretøyet. Rattet dreier. En midtdeler hindrer en dødelig frontkollisjon.
Resultat: En karosseriskade.

2. To kjøretøy kommer kjørende mot hverandre. Den ene sjåføren mister kontrollen over kjøretøyet. Rattet dreier og kjøretøyene frontkolliderer
Resultat: Flere drepte og hardt skadde.

Disse to sjåførene oppførte seg altså identisk. Og veien var ikke årsak til ulykken i noen av tilfellene. Men sjåførene og de møtende trafikkantene i eksempel to fikk dødsstraff.


Konklusjon
Vi må fortsette å bygge ut våre høytrafikerte veier. Veidirektorat utarbeidet rapporter i forarbeidet til Nasjonal transportplan 2014-2023 som sa oss at vi kan redusere antall drepte og hardt skadde med 100 personer HVERT år med å starte midtsikringen av alle høytrafikerte veier med en trafikk på over 6000 ÅDT (gj.snt. antall kjøretøy pr. dag i løpet av et år). Da blir det en altfor defensiv holdning å stille opp gang på gang for så ensidig å bare fokusere på adferden til trafikantene.

Det er mange som bør gå i seg selv, og ta selvkritikk på måten vår rikdom har blitt forvaltet de siste 10 årene når ikke kunnskapen om trafikksikre og møtefrie veier har blitt omsatt fra teori i nullvisjonen til praksis når prioriteringene og pengene har blitt bevilget igjennom de årlige statsbudsjettene.

Frontkollisjoner tar liv
Det er de farlige frontkollisjonene som tar flest liv. Etter at Statens Vegvesen analyserte 23 av møteulykkene i 2011 i Midt-Norge, var det klart at nær 90 % kunne vært unngått dersom det hadde vært montert midtdelere.

– Det er så enkelt av dersom folk omkommer i ei møteulykke så sier vi at hadde det vært midtdelere så hadde de vært reddet, sier Harald Ståle Jansen i ulykkesanalysegruppen til NRK i 2011.

Siste halvåret 2014 viser at totalt 75 personer har mistet livet, og 33 personer omkom i frontkollisjoner, noe som utgjør 40% av antall drepte på norske veier.
I tillegg kommer 50% av antall utforkjøringer, som ifølge Veidirektoratet skjer til venstre for føreren, og ville vært unngått ved møtefri og trafikksikker vei, sikret med livreddende midtdeler.

Holdning og adferd
Vi i Nei til Frontkollisjoner var invitert til et trafikksikkherhetsseminar på Stortinget den 15. November 2012, og da sa Veidirektoratets egen direktør for trafikksikkerhet, Guro Ranes det slik: "Jeg bryr meg i mindre grad om hvilken holdninger trafikatene har, bare de har riktig adferd".

Jeg snur litt på det og sier: Jeg bryr meg i mindre grad om hvilke holdninger våre politiske ledelse og fagmyndigheter har, bare de har riktig adferd. En adferd som konkretiseres i bygging i et raskere tempo av flere møtefrie og trafikksikre veier!

Møtefrie veier vi vet redder liv fra å bli drept og lemlestet!

Mer fra: Kultur