Kultur

Fra kjellerband til verdenband

Vi har mista kontakten mellom kjellerband og det kommersielle. Riktignok har vi masse festivaler og døråpnere for nye artister. Men alle disse kanalene har en standar som pusser bandene. Det skal se profft og perfekt ut fra første stund.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dave Grohl frontmann i Foo Fighters og legendarisk trommis fra Kurt Cobains Nirvana uttalte nylig, ifølge NRK's P3, sin forrakt for talentshow konseptet. Musikkindustrien har låst seg helt fast i hva produsentene holder på med og det har oppstått en situasjon der vi har mista bakkekontakt. Han er forbanna over at TV selvskap skal fortelle unge håpefulle hva som er bra og drar inn sine egne barn som eksempel.

– Jeg vil ikke at barna mine skal tro at den eneste måten å bli musiker på
er å stå i kø til en sangkonkurranse-audition, før en milliardær forteller deg at du ikke kan synge.

Vidre fortsetter han med å illustrere problemstillingen og sammenligne med sitt eget gjennombrud.

– Talentshowene ødelegger den neste generasjonen av musikere. Unge musikere bør dra på loppemarked, kjøpe et gammelt trommesett, gå i garasjen og bare være elendige. Deretter kan de få vennene sine til å komme bort, som også vil være elendige. Så begynner de å spille og har det så gøy som de aldri har hatt det før, og plutselig blir de Nirvana.

– Det var akkurat det som skjedde oss. Vi var bare en gjeng med noen gamle, bedritne instrumenter, som slo oss sammen og begynte å spille bråkete musikk.

Jeg er enig med Dave Grohl. For i tennåra blei jeg introdusert for et gammelt svensk 70-talls band som het Nationalteatern. De hadde et sound jeg aldri hadde hørt før, jeg blei fasinert og begeistra. En dag i dag, fenger låtene. De er blitt tidløse klassikere, helt uslipte og rå. Det er ikke noe tallentshow og TV produksjon bak disse Göteborgerne. Det var bare en teatergruppe som begynte å spille rock på Svensk. Heldigvis fikk et plateselvskap interessen for dem og resten er historie.

Jeg registrerer at musikkbransjen i dag bare ser til siden og oppover. De sterke pådriverne sloss om hva som er hipt, når det er hipt. Det som går under raderen eksisterer ikke, selv om det kan være veldig bra. Hvordan det er mulig, at lille Norge har mista oversikten, er skremmende. Det er faktisk ikke så vannvittig mye som skjer her. Vi er fremdeles et lite land, selv om vi er rikt. Lillebjørn Nilsen har visstnok uttalt at i Norge kjenner alle kjendisene hverandre. Når han dro til USA så oppdaget han at det ikke var noen selvfølge. Norge kan aldri bli USA, til det er vi for lite. Det betyr at nettopp her, i det lille landet Norge, kan oppstå nye kjellerband som vokser seg verdensvante. For vi har kortere vei mellom assfalten og taktoppene. Og vi har en del resususjer på beina til musikk. Så la oss ikke bli enspora og fokusere på kjendisene, ene og alene. La norge være mulighetenes land, ikke bare for eliten. Det er det som er framtiden, mangfoldet.

Mer fra: Kultur