Kultur

Superhelten som holder seg godt

Batman har begynt å dra på årene. Han er blitt 75. Det gjør ingenting når man er den mest populære superhelten i verden.

Han var en av de første superheltene som dukket opp i tegneseriene. I jubileumsåret er Batman den største superhelten på kino også. «The Dark Knight» vinner stadig superheltkåringene på nettet, for Batman er et amerikansk popkulturelt ikon som med årene har spredd sine flaggermusvinger over stadig større deler av verden. I sommer skal amerikanerne feire den store heltens 75-årsjubileum, også kjent som forbryternes skrekk og verdens skarpeste detektiv med den aller første «The Batman Day».

Superikonet

Bursdagen markeres blant annet på biblioteker og tegneseriesjapper, men ikke minst på den store underholdningsmessa Comic-Con International den 23. juli, hvor det forventes stor tilstrømning av utkledde fans, de som dyrker Gothams mørke beskytter nærmest som en religion.

Nå venter fansen på neste gang helten selv dukker opp på lerretet, i «Batman vs. Superman: Dawn of justice». Det er fortsatt to år til Batman er klar for kinosalen igjen, denne gang som en aldrende, værbitt mann spilt av Ben Affleck.

Helten, som på norsk en gang gikk under navnet Lynvingen, skal visstnok også få en ny egen «Batman»-film, samt dukke opp i den kommende «Justice League»-filmen sammen med hele gjengen av superhelter fra DC Comics-universet: Supermann, Mirakelkvinnen, Lynet, Aquamannen, med flere. Før den tid er Batman blitt nesten 80, og ventetida kan synes lang.

Fansen kan trøste seg med at Batman dukker opp i en ny TV-serie allerede i høst, selv om den byr på en Bruce Wayne for ung til å sitte bak rattet i batmobilen. «Gotham» skal handle om politimannen Jim Gordon, seinere politimester og Batmans allierte i kampen mot Gothams underverden, og som i tillegg skal by på purunge versjoner av den blivende Batman og hans kommende erkefiender.

Favoritthelten

Batman er den trikotkledde tegneserie­helten som er filmet flest ganger i historien (Tarzan gikk som kjent i underbuksa), og er superhelten som hatt størst filmsuksess. Han er også nordmenns absolutte filmhelt. Selv om nye, yngre superhelter har invadert kinoene de siste ti årene, er det Batman og de to siste «Dark Knight»-filmene som troner øverst på den norske kinostatistikken. Selv ikke «The Avengers», verdens mest sette superheltfilm noensinne, klarte å hamle opp med Batman på den norske kinostatistikken, og Supermann når ikke Gotham-helten en gang opp til batbeltet.
Historisk sett har nordmenn foretrukket den mørksinnede, mutte og brutale Lynvingen/Batman, framfor speidergutten Supermann og tenåringshelten Spider-Man. Det kan tegneserieredaktør, forfatter og superheltfan Tonje Tornes i Egmont skrive under på.

- Vi nordmenn har alltid foretrukket tegneseriehelter med et snev av realisme, de litt mer jordnære. Det er de som ikke har superkrefter som har fått egne blader hos oss, figurer som Modesty Blaise, Batman og Fantomet. Batman var også en av de første antiheltene, og han har heller ikke superkrefter som sådan. Han er en vanlig mann med unike egenskaper, selv om ninjaevnene hans er litt på superheltkanten, sier Tornes.

Batman dukket først opp i en historie i Detective Comics i mars 1939. Eget blad fikk han først året etter. Batman-skaper Bob Kane skildret ham først som en nådeløs vigilante som tok livet av forbryterne, inntil en redaktør grep inn og ba Kane gjøre ham litt mer barnevennlig og mindre morderisk av seg.

Brutal og tragisk

Batman er blant tegneserieheltene som holdt ut lengst i bladhyllene, både i Norge og andre europeiske land. Det er likevel «Dark Knight»-filmene med Christian Bale i hovedrollen som ga den kappekledde helten med de spisse ørene og alle bat-dingsene til superstjerne verden rundt.

- Christopher Nolans «Dark Knight»-trilogi er basert på Frank Millers mørke revitalisering av Batman fra seint 80-tall, serien «The Dark Knight Returns». Etter denne serien ble Batman­universet enda mørkere. Disse filmene byr på noe mer realisme enn andre i denne sjangeren. Helten selv er også en mann som har mistet mye, som ikke har tro på det gode i mennesket eller på samfunnet. Batman er vel så mye en dystopi som en superhelthistorie, sier Tornes.

Batman-figuren byr også på tragediens klassiske ingredienser, påpeker hun.

- Akkurat som Harry Potter har Bruce Wayne mistet foreldrene som barn. Det er lett å bli fascinert av tanken på hvordan en liten, ensom gutt skal klare seg i verden, men så blir han sterk nok til å ta igjen, og hindre at forbrytelser skjer igjen, sier Tornes.

- Batman selv har også endret seg mye med årene. På sekstitallet var han mer humoristisk, ikke minst i den berømte, campe TV-serien laget på 60-tallet, sier hun.

Egmont-redaktøren er skeptisk til det kommende møtet mellom Batman og Supermann på lerretet.

- Det er laget mye bra crossover med de to i tegneserieform, men filmen kommer sikker til å handle mye om at Batman er bad boy og Supermann er speidergutten. Dette er gutteversjonen av hore og madonna-fortellingen, og det kan bli kjedelig, sier Tornes.

I god norsk ­tradisjon heier hun på Batman.

reidar.spigseth@dags­avisen.no­