Etter at den amerikanske galleristen Elizabeth Ramsey fyrte løs mot norsk kunstpolitikk har ikke reaksjonene latt vente på seg. ¨
- Det norske kunstmiljøet er preget av en kollektiv tenkning, mener kulturforsker Georg Arnestad. Han mener regjeringen må utforme politikk som frigjør kunstneren fra staten.
- Det norske kunstnermiljøet er preget av en kollektiv tenkning som kan spores tilbake til 1970-tallet da man fikk vederlagsordningen. Dette slår kanskje litt sprekker nå når Kulturrådet kanskje skal endre på hvem som skal sitte i stipendutvalg. Det skal bli spennende å se om den nye regjeringens politikk kan få konsekvenser for kunstnerrollen, sier kulturforsker ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Georg Arnestad.
Han synes ikke Elizabeth Ramseys syn på norsk kunstliv er overraskende.
- Sammenlignet med USA er det mindre konkurranse blant kunstnerne i Norge. Det er ikke oppsiktsvekkende at en amerikansk gallerist mener at norsk kunstscene mangler konkurranse. Jeg tror det er mange som ser slik på norske kunstnere, sier Arnestad.
Kulturløftet
Arnestad støtter ikke Ramsey fullt ut, men tror og håper på en endring i kunstnerrollen i Norge.
- Det er behov for å se på hvordan man kan få en friere kunstnerrolle, og vi må reflektere over hvorvidt det er mulig med statlige penger, eller om man må ty til flere private finansieringsformer. Kunstneres selvoppfatning har vært tett knyttet til staten etter Kulturløftet, sier han.
Må skape mer
Kate Pendry, britiskfødt skuespiller, performancekunstner og dramatiker, bosatt i Norge siden 1995, mener kritikken fra Ramsey er upresis.
- Min reaksjon på dette er: «Hahahaha. Rubbish!», sier hun, og utdyper:
- Man kan finne middelmådig kunst i hele verden. At vi ikke er så kritiske til hverandre er ikke riktig. Vi er det bare ikke offentlig. Jeg tror ikke det blir noe bedre kunst av at vi kritiserer hverandre mer. Vi må skape mer enn vi kritiserer, sier Pendry.
Mytologi
Seniorforsker ved Telemarksforskning, Per Mangset, mener det er lite forskningsmessig grunnlag for å vite om det er mindre konkurranse blant norske kunstnere enn i andre land. Selv har han i sin forskning blant annet intervjuet kunstnere fra England og Frankrike.
- Dette er en del av en type mytologi som man ofte møter når man snakker med kunstmiljøer utenfor Norge. Folk ser på enkelte trekk ved norsk kunstnerpolitikk med mistro, gjerne fordi kunstnerorganisasjonene er så sterke. De kan derfor formidle en nokså stereotyp oppfatning av norske kunstnermiljøer som jeg er usikker på om det er hold i. Men det kan godt tenkes at konkurranseorienteringen er mindre enn i andre land, sier han.
Mangset mener likevel at hovedtrekkene i kunstfeltet globalt er at det er preget av ulikhet mellom dem som lykkes og ikke.
- Det er et ganske ubønnhørlig felt, preget av konkurranse og usikkerhet både ute og hjemme. Mange kunstnere i Norge og andre land har veldig lave inntekter og det er stor forskjell mellom dem som tjener godt og dårlig, sier han.
bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no
