Kultur

Fyrer løs mot norske kunstnere

- Den norske kunstscenen lider under mangel på sunn konkurranse og kritikk og feirer sin egen middelmådighet, mener den amerikanske galleristen og kunstneren Elizabeth Ramsey.

- Holdningen om at alle er like og på samme nivå, skaper ikke noe rom for konkurranse. Jeg tror det er grunnen til at norske kunstnere får vanskeligheter hvis de skal over Atlanterhavet med verkene sine, sier Elizabeth Ramsey.

LES OGSÅ: Ler av kritikken

I den ellers døsige Kværnerbyen, møter Dagsavisen Ramsey som ivrig legger ut om både visjonen for galleriet Blank Space, problemet med norske kunstnere og xenofobe (fremmedfrykt, journ.anm.) holdninger i det norske kunstmiljøet. Amerikanske Elizabeth Ramsey, som har startet opp galleriet sammen med norske Martin Mauseth Hvattum, er klar og tydelig når hun forklarer visjonen for Blank Space.

- Kunst for alle

- Det er i hovedsak to ting vi fokuserer på. For det første å gi kunsten tilbake til folket. Måten gallerier og kunstscenen drives på er veldig utilgjengelig. Folk blir bare stående foran galleridøra og se inn. Kunst burde være for alle!

- Den andre tingen vi er opptatte av er å redefinere hva kunst er. Vi prøver å gi et bredere bilde og inkludere alt fra tegneserier til illustrasjon og mote.Vi vil gjøre kunsten mindre ekskluderende sånn at folk som ikke er kunstutdannede også kan gå på gallerier. Det er mange som sier at de ikke forstår kunst som spiller videospill og leser tegneserier, men det er jo også kunst, sier hun.

Vanskelig å være kritisk

Når Elizabeth Ramsey får spørsmålet om hva hun synes om kunstscenen i Oslo, er hun ikke redd for å skyte fra hofta. Hun kritiserer det hun mener er konsekvensene av den sosialdemokratiske likhetstanken, som hun mener preger kunstnerne.

- Jeg vil jo ikke bli oppfattet som den kritiske utlendingen, men jeg opplever at man ikke må kjempe så mye i Norge generelt. Så når du er kunstner og du ikke føler det som en nødvendighet å si noe, kan det bli overfladisk. Jeg synes også det er vanskelig å være kritisk her uten at folk blir veldig fornærmet. Dere har et veldig fint miljø hvor alt er velkomment, alt er bra, alt er akseptert, men når du prøver å forbedre deg selv, kan positiviteten bli noe negativt. Også holdningen om at alle er like og på samme nivå, skaper ikke noe rom for konkurranse. Jeg tror på sunn konkurranse.

- Så vi er for snille mot hverandre?

- Ja, jeg tror det. Og det er en tendens til å feire middelmådighet også. Spesielt i kunst der alt er så personlig og følsomt. Da er det vanskelig å si: «Dette liker jeg ikke».

Mer teknikk, mindre konsept

I løpet av det siste året har Blank Space hatt ti utstillinger der de har stilt ut alt fra monsterskulpturer til aktmalerier. I tillegg til å arrangere utstillinger ønsker de å bygge opp et kreativt miljø rundt galleriet og holder workshops hver tirsdag. Til høsten skal de utvide med undervisning i klassiske teknikker som kroki, akt og stilleben.

- Dette er teknikker som har vært brukt gjennom tusen år i kunsten. Men vi forventer at studentene våre skal gjøre noe interessant med det, ikke bare lage en pen tegning.

Elizabeth Ramsey mener at det er behov for å utvide repertoaret til norske kunstnere. Hun påpeker viktigheten av ikke bare å jobbe med konsept, men å ha de tradisjonelle teknikkene i bunnen.

- Vi har fått veldig mye positiv respons på det vi gjør. Det jeg opplever i Norge er at en del kunstskoler ikke lærer deg de grunnleggende teknikkene, men er mest opptatt av konsept. Det er mange kunstnere som ønsker seg en mer tradisjonell utdannelse. En kunstner jeg kjenner som nylig har avsluttet utdannelsen på en av de bedre skolene i Norge, fortalte meg at han ikke kunne fargehjulet! Han hadde aldri lært det. Hvordan kan man gå igjennom en kunstutdanning og ikke kunne fargehjulet?

Skeptisk publikum

I kveld markerer Blank Space sitt ettårsjubileum i Oslo med en utstilling som oppsummerer det første året deres i Oslo. Året har vært preget både av mye positiv respons, men samtidig har det første året bydd på noen økonomiske utfordringer. Ramsey beklager seg også over et norsk publikum som hun opplever som lite åpent.

- Til høsten har vi noen enorme utstillinger som jeg er veldig spent på hvordan det norske publikumet kommer til å respondere på. Det er en del som forventer at vi skal ha flere norske kunstnere. Når vi prøver å vise fram den varierte verdenen som kunsten er, oppleves det som om folk ikke er interesserte fordi det ikke er norske kunstnere. Det er nesten en xenofob holdning til artister som ikke er norske, sier Ramsey.

kristin.buvik.sivertsen@dagsavisen.no

Etterlyser ny kunstnerpolitikk

Det norske kunstmiljøet er preget av en kollektiv tenkning, mener kulturforsker Georg Arnestad. Han mener regjeringen må utforme politikk som frigjør kunstneren fra staten.

Bente Rognan Gravklev

– Det norske kunstnermiljøet er preget av en kollektiv tenkning som kan spores tilbake til 1970-tallet da man fikk vederlagsordningen. Dette slår kanskje litt sprekker nå når Kulturrådet kanskje skal endre på hvem som skal sitte i stipendutvalg. Det skal bli spennende å se om den nye regjeringens politikk kan få konsekvenser for kunstnerrollen, sier kulturforsker ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Georg Arnestad.

Han synes ikke Elizabeth Ramseys syn på norsk kunstliv er overraskende.

– Sammenlignet med USA er det mindre konkurranse blant kunstnerne i Norge. Det er ikke oppsiktsvekkende at en amerikansk gallerist mener at norsk kunstscene mangler konkurranse. Jeg tror det er mange som ser slik på norske kunstnere, sier Arnestad.

Kulturløftet

Arnestad støtter ikke Ramsey fullt ut, men tror og håper på en endring i kunstnerrollen i Norge.

– Det er behov for å se på hvordan man kan få en friere kunstnerrolle, og vi må reflektere over hvorvidt det er mulig med statlige penger, eller om man må ty til flere private finansieringsformer. Kunstneres selvoppfatning har vært tett knyttet til staten etter Kulturløftet, sier han.

Må skape mer

Kate Pendry, britiskfødt skuespiller, performancekunstner og dramatiker, bosatt i Norge siden 1995, mener kritikken fra Ramsey er upresis.

– Min reaksjon på dette er: «Hahahaha. Rubbish!», sier hun, og utdyper:

– Man kan finne middelmådig kunst i hele verden. At vi ikke er så kritiske til hverandre er ikke riktig. Vi er det bare ikke offentlig. Jeg tror ikke det blir noe bedre kunst av at vi kritiserer hverandre mer. Vi må skape mer enn vi kritiserer, sier Pendry.

Mytologi

Seniorforsker ved Telemarksforskning, Per Mangset, mener det er lite forskningsmessig grunnlag for å vite om det er mindre konkurranse blant norske kunstnere enn i andre land. Selv har han i sin forskning blant annet intervjuet kunstnere fra England og Frankrike.

– Dette er en del av en type mytologi som man ofte møter når man snakker med kunstmiljøer utenfor Norge. Folk ser på enkelte trekk ved norsk kunstnerpolitikk med mistro, gjerne fordi kunstnerorganisasjonene er så sterke. De kan derfor formidle en nokså stereotyp oppfatning av norske kunstnermiljøer som jeg er usikker på om det er hold i. Men det kan godt tenkes at konkurranseorienteringen er mindre enn i andre land, sier han.

Mangset mener likevel at hovedtrekkene i kunstfeltet globalt er at det er preget av ulikhet mellom dem som lykkes og ikke.

– Det er et ganske ubønnhørlig felt, preget av konkurranse og usikkerhet både ute og hjemme. Mange kunstnere i Norge og andre land har veldig lave inntekter og det er stor forskjell mellom dem som tjener godt og dårlig, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no