Kultur

Hotellmysterier

Det er mange mystiske ting på et hotellrom.

Den "ferske" frukten på hotellrommet er ofte ukegammel og skrukkete. Og det ER lov med litt godt lys i trendy, mørkmalte hotellrom. FOTO: CHRISTINE BAGLO

Hvorfor er det for eksempel telefon på toalettene? Neppe fordi gjestene liker å skravle med tante Oda eller bestille en omelett mens de gjør sitt fornødne. Jada, jeg er blitt fortalt at det er fordi du skal ha mulighet til å ringe noen om du skulle få et illebefinnende eller falle og slå deg. Men jeg blir likevel sittende og forundre meg. Hvor stor fallhøyde er det egentlig fra toalettkanten? Ramler folk flest mest på do? Eller i badekaret? Burde det heller vært en telefon der? Eller ramler de som ramler i det gruseglatte badekaret så hardt at de ikke klarer å ringe uansett? Og vil personer som har falt og slått seg i hodet uansett huske hvilket nummer de skulle ringe for å nå resepsjonen? Eller ambulansen? Og hvis de først ramler på gulvet og slår seg grusefullt, ville ikke da telefonen bare henge der høyt oppe på veggen som en ertende, uoppnåelig gulrot? Og hva hvis du ramler i entreen? Eller på den andre siden av senga? Eller er telefon på do bare et fiffig påfunn som står nedfelt i ett eller annet reglement som hjelper på hotellets stjerneklassifisering? En annen plausibel forklaring for toalettelefonen kan muligens være at du også skal kunne kommunisere med omverdenen når feriemagen rammer deg på ramma.

Og hva i all verden gjør alle gjestene i senga? Sover eller har sex, om man skal tro belysningsdesignerne. Å lese på senga er for dem et obskurt og litt sært fenomen som ikke blir tatt det minste hensyn til, når de ivrer etter å skape en intim stemning eller rett og slett er for gniene til å spandere en skikkelig lyspære. Eller er det jeg som er en underlig skapning, som tror at det er det vanligste i verden å sovne med et mer eller mindre interessant mord på netthinnen? Den gråsvarte malings- og interiørtrenden med dimmet belysning gjør det heller ikke lettere å orientere seg. Det kan sikkert være sexy, men det er fort gjort for eksempel å ta på seg feil underbukse i skumringslyset.

Og mens hotellet på sine nettsider bruker fire avsnitt om sengesettet og dodesignen, sier de ikke et pip om sengefjærene. Spesielt ikke om sengefjærne sier pip til deg. Eller mer taktfast: Pip - pip - spjong - spjoong ... Eller at du risikerer å brekke halebeinet om du uforvarende skulle komme til å slenge deg litt brått ned på sengen etter en dags turbosightseeing. Eller om du vil forsvinne ned i et sengedyp der du kan risikere å bli værende for alltid. Eller om de som måler barske, norske 1,90 på strømpelesten, risikerer å sove med tærne en kvart meter utenfor sengekanten.

Det er også noe litt forstyrrende med å sove på hoteller med Pay-TV (noe som for øvrig virker spesielt populært i Tyskland). Også på særdeles anstendige hoteller. Det skaper umiddelbart ufine bilder av aldrende, mannlige forretningsreisende i hodet mitt, og angst mot å sette meg i «godstolen» foran TV-en og gripe om det velbrukte og udesinfiserte zappeutstyret for å se nyhetene på BBC. Imidlertid viser undersøkelser fra ledende hotellkjeder at økningen i pornokikkere er størst blant kvinner, selv om de fortsatt ligger et godt stykke under karene. Men vel, hva gjør man ikke for å tilfredsstille gjestene sine. Bare pass på ungene når de har zappet seg forbi de siste barnefilmkanalene, og bare en svart firkantsladd skjuler - nesten - alt.

Fresht, ferskt og delikat skal det også være. Sunt og naturlig. Derfor er bugambilia den nye in-rompynten i Syden. Mye billigere enn roser. Men det kan bli litt for mye av det gode, når du må bruke et kvarter på å feie bort halvvisne, lillarosa blomster fra badematter, toaletter, puter, sengetøy og servantkanter. Fruktfatene har også fått sin faste plass på luksushotellrommene, selv om det naturlige inntrykket noen ganger er drapert i et kvadratmeter uøkologisk, fjongpakket plast, muligens for at det skal se enda flottere og mer gaveaktig ut. Problemet er bare at eplene altfor ofte er blitt oversett av de ti foregående gjestene, sammen med mandarinene, som til tider skrangler rundt som en skralle inne i det tykke skallet sitt. Siden den ukegamle frukten ikke alltid ser like appetittlig ut på nærmere hold, blir den gjerne liggende en uke til.

Og kan ikke noen bare se å få spikret opp en rad med enkle knagger på disse hotellrommene? Når du bare skal være på et hotell i en natt eller to, hvem gidder vel å henge opp hele garderoben sin og sortere dem i skuffer og skap? Resultatet er at halve garderoben blir dynget opp over skrivebordsstolen, toppet av utejakken.

christine.baglo@dagsavisen.no