To har gått, ett parti har trukket seg, ordene «krisemøter», «politisk krise» og «kastet ut i krise» går stadig igjen. Fader, jeg skulle så gjerne vært bitte litt bergenser akkurat nå (eller pittelitt som de selv sier). Byrådet som altså ikke bestemmer over bybanen i Bergen (for det er det bystyret som gjør), har hatt noen harde diskusjoner. Og i forrige uke bestemte bystyret at bybanen, denne treige, slappe metallbrunsneglen, skal kjøres i tunnel under Bryggen.
Latterlig med tanke på at Bryggen i Bergen er Norges Roma og at de kan ta ett spadetak, før resten av tunnelen må bygges med teskje og sil. Men samtidig helt riktig med tanke på at Oslo bygger Barcode oppå bakken, uten å tenke på at grunnen synker. Det eneste vi andre lurer på er: Hvor sakte vil det gå i tunnelen, og hvor kjedelig er det ikke å sitte inni en trikk, inni en tunnel, mens Unesco-bryggen ligger rett over deg og gliser? Man skulle tro at vi andre er straffet nok med å knapt få se Vestlandet fra togvinduet eller bilvinduet på grunn av den kåte tunnelbyggingen mellom fjord og fjell.
Men det er ikke det som gjør denne bybanefarsen så vakker. Det er bergenserens hissighet som gjør meg grønn av sjalusi. Så heldige bergenserne er, som til og med har Kristelig Folkeparti-representanter som trekker seg i harnisk. Bare tanken på en sinna KrF-er i disse dager, der de ellers er smilende fornøyde med å IKKE ha noe makt i regjering fordi de da blir hørt, gjør meg glad. Kanskje det er den nye taktikken til KrF generelt? Å trekke seg for å bli hørt?
For kjære bergensere, er dere klar over hvor heldige dere er? Jeg kommer virkelig ikke på om et parti gikk på samme måte da Oslo bestemte at trikken skulle dundre forbi Rådhuset. Det skjedde sikkert ikke på en dag, men plutselig gikk trikken over Rådhusplassen, til Nesodden-ferjefolkets irritasjon når de på ekstra glatte dager både må skli på våt stein og trikkeskinner for å rekke timesrutene til Tidekongen. I Bergen har folk skreket seg hese på grunn av trikk. Det er vill vest mot nord, for nord skal denne bybanen, men hvordan? Nei, det er det verdt å skille seg for, hvis man mener feil om denne saken. Alle bergensere mener vanvittig mye om dette. De syns det nesten ikke er gøy at man tuller om det en gang. Det er blodig bergensk alvor.
Akkurat slik det var da Møhlenpris skole skulle pusses opp. Brakkene som skulle settes opp på Nygårdshøyden ble nok en politisk krise. Fordi tre gamle trær måtte felles for skoleelever som skulle få sin undervisning. Og folk ble gale, på vegne av trærne, så klart. Trefellinger er som vi vet ikke bare bergensere sin kampsak, det er et nasjonalt vepsebol. Men det viser at patriotismen er lønnsom. Hadde det ikke vært fint hvis folk i Asker nettopp hadde hatt den dirrende harnisken som bergenserne har? Hvis vi hadde bytta bort bybane med kongelig skolegang, for eksempel. Da hadde vi fått en ordentlig monarkidebatt. Hvis Asker heller hadde vært Askøy, hadde nok Skaugum fått kjørt seg. Folk hadde trukket seg fra foreldreutvalget på Jansløkka skole. Selv de kristne. Noen hadde skreket til dem på butikken, andre hadde krevd at monarkene måtte gå. I stedet får vi lette sukk fra gode skribenter, som vet at de ikke får det til å koke på Østlandet. Folk tenker heller: To think or not to think in english, that´s the question. Vi lar dem bare dumme seg ut, de vet ikke sitt eget beste.
Folk får ikke irritasjonen opp på samme nivå. Det er selvsagt noen få unntak, som kvinneparken til Ringnes. Der Bergen brukte ordet krise, brukte vi ord som omstridt. Vi fikk kjenne litt på vestlandstemperaturen, men den ble aldri så varm. Bortsett fra forskeren som advarte og mente at parken kunne gi deg en psykisk knekk. Da var det latterlig varmt. Men protestantene i Ekebergparken, som snek seg rundt med farget strikketøy, er marginale, og i dag ler vi av dem, selv om de bidro til at det ikke ble for kitschy og småflaskete, som det jo fort kan bli med mannen med silkeskjerfet. Litt klikking fikk vi, fordi noen ville ha joggestiene for seg selv. Men parker er for folk, ikke ekstremister, tenkte vi andre. Ingen skrek, bortsett fra et kunstprosjekt på åpningshelgen. Da kunne heller Lambda blitt vår bybanesak. Men nei da, selv det litt merkelige vestkantfakkeltoget som en kveld snodde seg gjennom gatene, hjalp oss likevel ikke til å finne vår indre bergenser.
Og mens vi er livredde for å putte fin, uerstattelig kunst i nytt, vakkert og verdig bygg, klikker bergenserne på reklametårn. Når var det sist oslofolk leste intense hatmeldinger mot bysykler og lystårn med hardcore markedsføring av Gina Tricot i det offentlige rom? Det skjer ikke. Hvor sinte er vi på de femti lyskryssene med ekstra lang rødtid ved Operaen, der vi sitter i rush før rushtiden, det eneste vi tenker er: Hva var galt med rundkjøring? Og apropos rundkjøring? Hvor var bergenseren i oss da vi fikk firkanta(!) rundkjøring i Carl Berner-krysset? Bergensergenet glimrer med sitt fravær.
Georg Johannesen hadde rett: Glade og gemyttlige bergensere er det verste jeg vet, sa han. Får håpe Erna og de andre kontrollerte bergenserne tar det til seg.