KOMEDIE
«That Awkward Moment»
Regi: Tom Gormican
USA - 2014
De tre hovedpersonene i «That Awkward Moment» er heldigvis ikke like avskyelige som Samantha, Carrie og Charlotte. For all del, de er fortsatt håpløst overfladiske egoister på sjekkeren i New York - men disse fyrene har i det minste litt humoristisk sans, selvinnsikt og er ikke bare opptatt av designersko. Det er litt forunderlig at filmen er blitt såpass glatt og substansløs, med tanke på at «That Awkward Moment» i flere år figurerte høyt på «Hollywood Black List» over de beste, uproduserte manusene i bransjen. Oppmerksomheten bidro til at debutanten Tom Gormican fikk muligheten til å regissere filmen selv, men noe har åpenbart gått tapt på veien. Forsøkene på munnrapp humor i Judd Apatow-stil spriter opp stemningen litt, og det er forfriskende å se en romantisk komedie som har tilstrekkelig høy aldersgrense i USA til at man kan snakke forholdsvis ærlig om sex. Med et skarpere manus og mer sympatiske hovedpersoner kunne dette ha blitt en ny «(500) Days of Summer», framfor en litt over middels rom-com av typen vi har sett så mange ganger før.
Historien sirkler rundt tre bestekompiser i midten av tjueårene, som alle åpenbart tjener så mye penger at de har råd til svindyre leiligheter midt i New York. Jason (Zac Efron) er gjengens leder; en sjarmerende drittsekk som sjekker jenter på løpende bånd. Hans store skrekk er det ubekvemme øyeblikket damene han boller vil snakke om seriøse forhold. Selve nådestøtet for uforpliktende sex. Jason jobber som bokcover-designer sammen med den sardoniske bestevennen Daniel (Miles Teller), i en bransje som tilsynelatende er en vekstnæring. Daniel drar damer med hjelp av venninnen Chelsea (Mackenzie Davis), på en temmelig slesk måte. Mickey (Michael B. Jordan) er gjengens ansvarlige familiemann, som giftet seg ung og følger spillereglene. Men så oppdager Mickey at kona har hatt «intens sex» med advokaten Harold, og vil ha skilsmisse. Alt raser sammen, og i solidaritet sverger Daniel og Jason på at de skal forbli single så lenge Mickey er det. Sier seg selv at Jason nesten umiddelbart møter den store kjærligheten: bokforleggeren Ellie (Imogen Poots). En troskyldig, kvikk, kul jente som burde holde seg langt unna av slesk rundbrenner som Jason. I mellomtida innleder Daniel et kjærlighetsforhold til venninnen Chelsea, og Mickey glir tilbake til ekskona.
«The Awkward Moment» byr på fint få overraskelser, men manuset har noen vittige replikker innimellom all kukpraten. Rollelista er dessuten mye bedre enn filmen fortjener. Miles Teller og Michael B. Jordan har bevist sine talenter i severdige indiefilmer; førstnevnte i «The Spectacular Now» og «Whiplash», sistnevnte i prisvinneren «Frutivale Station». Jeg har heller ikke noe imot Zac Efron, men han var langt mer overbevisende som sosiopatisk frat boy uten framtidsutsikter i «Neighbours», enn han er som sjarmerende, vellykket illustratør. Han er også belastet med en rollefigur som oppfører seg såpass bedritent mot alle at det blir beint umulig å opparbeide seg noe engasjement for kjærlighetsproblemene hans. Den beste skuespillerprestasjonen kommer fra britiske Imogen Poots, som er så sårbar, sympatisk og naturlig her at man mest har lyst til å skrike til rollefiguren hennes: «Løp! Løp så fort du bare klarer fra denne glatte, grunne spradebassen som ikke fortjener deg!». Synd filmen tror at vi kommer til å heie på kjærligheten deres, framfor å håpe på at de holder seg langt unna hverandre. Det mannlige perspektivet er dessuten ekstremt overfladisk, og man hadde ikke vært nødt til å forandre mange ord i manuset hvis de tre hovedpersonene var klisjéfulle «gærne jenter» på sjekkemarkedet. Rent bortsett fra at man hadde vært nødt til å lirke inn et øyeblikk der de synger karaoke, roper «woooh!» og minst en montasje der de prøver tøy sammen. Så alt i alt kunne dette ha vært verre.