DRAMA
«Det er meg du vil ha»
Regi: Dag Johan Haugerud
Norge, 2014
Dag Johan Haugeruds prisvinnende «Som du ser meg» var et våkent blikk på hverdagens store bagateller. Hans nye film, nærmest en raptus av skapertrang, er basert på Sonja Evangs tekst skrevet til Dramatikkfestivalen. Andrea Bræin Hovig agerer den 32 år gamle kvinnen som gjennom hele filmen sitter tvers overfor deg på lerretet og forteller sin historie. Det hun forteller ligger ti år tilbake i tid, da hun var en mønsterlærer på ungdomstrinnet. Hun er på spranget til å etablere seg også privat, og har en trygg familie og en åpen framtid, men snart snirkler fortellingen seg inn i et mørkt mønster. Hennes og filmens dreiningspunkt handler om hvordan hun faller for en 15 år gammel elev, hvordan han responderer og hvordan et forhold mellom de to etableres på tvers av alle juridiske og sosiale konvensjoner. Filmen problematiserer et først følelsesmessig, så seksuelt forhold mellom voksen og barn. Tekstens omdreining utfordrer omverdenens reaksjonsmønster som i denne litterært betonte sammenhengen ikke er åpenbart.
Selvsagt ligger det under hele tida, intensjonen og spørsmålet om hvordan man ville reagert hvis forholdet i historien var snudd på hodet, at en 32 år gammel mannlig lærer forførte en 15 år gammel jente. Haugerud balanserer dette uuttalte tankeeksperimentet perfekt, likevel er filmen en verbal knyttneve over et kjøkkenbord i en hvilken som helst byblokk ved elva. Korte bildeglimt av gangstien nedenfor er det eneste som bryter av samtalen, som Bræin Hovig framfører som en monolog i nær samtlige av filmens 53 minutter. Det er en tung fortelling, dels vitnemål, som om hun tar sats og bygger seg selv opp setning for setning underveis. Som en historie fortalt for første gang. Likevel er det nok ikke det, men naturligheten og fraværet av visuelle understrekninger og andre filmatiske virkemidler utover det åpne ansiktet, er mer effektivt enn lys, lyd og metaforer. Lag for lag avdekkes historien oralt med like doser skam og blussende tilbakeholdt iver, og argumentene hennes om hvor voksen og moden gutten var for alderen, hvor naturlig alt var og hennes egen forståelse av hvor allment galt veivalget hennes var, er en del av den dramaturgiske oppbygningen inn i en situasjon som har både selvsagte og overraskende klimaks. Er det snakk om selvbedrag, eller er det faktum?
Veien fram til filmens endestasjon er en oppvisning i hvor kraftfull og eksplosiv den stille dramatikken kan være bare ordene stemmer og fortelleren er seg sin historie bevisst. Noe Dag Johan Haugerud er, og i særdeles grad Andrea Bræin Hovig. Hun har en sjelden tilstedeværelse i både teksten og formidlingen, naturlig gjennomsiktig og troverdig. Dette bekrefter den kreative kjemien mellom regissør og skuespiller man så konturene av i «Som du ser meg», og som er videre eltet gjennom teateret som premiss. Haugerud moraliserer ikke i denne fortellingen som først og fremst handler om moral, men han unnviker heller aldri ubehaget. Nettopp hans og Bræin Hovigs direkte fortellermåte og åpne blikk på et vanskelig tema gjør «Det er meg du vil ha» til et - i ordenes rette forstand - enkelt og komplekst portrett av en overgriper. Hvem som blir sittende igjen for å felle dommen over henne, overlater han til vår side av bordet.
