- Y-blokka bør stå, sier professor Tim Benton ved Open University i London.
Den politiske beslutningen om å la Høyblokka i regjeringskvartalet stå er tatt. Derimot skal bygningen ved siden av, den såkalte Y-blokka, rives. Det skal bygges et lokk med en åpen plass over trafikken på Arne Garborgs plass. Av sikkerhetsmessige grunner skal det bli en åpen løsning. Dette stiller flere seg undrende til både på grunn av den tidstypiske utformingen, signert arkitekt Erling Viksjø, og på grunn av fasadeutsmykningen, signert Pablo Picasso.
Blant kritikerne finner vi professor i arkitekturhistorie ved Open University i London, Tim Benton. Han er i Oslo for et seminar ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, ved Universitetet i Oslo.
- Skal man rive en bygning, bør det være fordi man har noe bedre å reise der. Som jeg har forstått dette er det planlagt et slags torg her. Jeg synes ikke det er noen god idé å rive og bare late som om 22. juli ikke har skjedd, sier Benton og ser opp mot Y-blokka.
Han peker blant annet på å bevare historien og at denne kan bli glemt om man til stadighet fjerner symboler som kan minne oss på noe vondt. Å beholde Y-blokka kan bli et symbol eller minnesmerke for generasjoner.
- Å jevne bygningen med jorda kan gjøre noe med det kollektive minnet i nasjonen Norge. Jeg tror ikke det er noen god idé å gjemme unna de mørke sidene ved sin egen historie. Det blir det dårlig historie av, sier Benton.
Les også:
[ Kan bli vanskelig å fjerne kunsten ]
[ River flere bygg rundt Høyblokka ]
[ Picassokjennere: Galskap å rive Høybklokka ]
Kvaliteter
Bygningen har ifølge Benton kvaliteter i et internasjonalt perspektiv og særlig er dekorasjonen «Fiskerne» av Carl Nesjar, sandblåst inn på gavlveggen mot Akersgata, viden kjent.
- Ja, hva vil skje med kunsten om bygningen rives? Den hører hjemme her. Den er laget til dette bygget og vil miste sin kraft om den flyttes og plasseres et annet sted. Picasso var en av de aller viktigste kunstnerne i forrige århundre og verket forteller en del om Norge og nordmenn som fiske- og sjøfartsnasjon, sier Benton.
Han mener samtidig det er en rekke andre grunner som også taler for en bevaring av Y-blokka, som er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og oppført i 1969.
- Først og fremst er det en bygning med arkitektoniske kvaliteter. Bygningen fungerer veldig godt med omgivelsene og introduserer regjering og stat til besøkende og borgere på en fin måte. Blokka er lite prangende og ganske lav i internasjonal sammenheng og er ikke noe typisk regjeringsbygg, legger han til.
[ Se bilder: Svanesang for Y-blokka ]
Mennesker
Benton er samtidig inne på et menneskelig aspekt ved en bevaring av Y-blokka. For det er ikke gitt at alle ansatte vil tilbake på jobb i en bygning som har blitt bombet.
- Vi er vant til bomber i England. Vi hadde blitzangrep under krigen og vi har hatt terroranslag av IRA for eksempel. Under krigen forsvant en rekke bygninger, men vi klarte å beholde en del signalbygg. Vi gjenreiste dem og de ansatte gikk tilbake på jobb. Ta St. Pauls katedral som ble bombet. Vi klarte å bevare store deler, selv om tyskerne brukte den som målskive, og bygningen hadde ikke hatt den samme signalverdien om den ikke var bevart. For vi kunne valgt å rive den, forklarer Benton som understreker at han ikke er i posisjon til å fortelle oss hva som bør eller ikke bør gjøres med Y-blokka.
espen.rusdal@dagsavisen.no
