Vi vil nedlegge Helseforetakene!!
Dette var gjennomgangstonen fra Høyre i valgkampen. Og flertallet på Stortinget er av samme mening.
Det ser ut til at rundt om i landet har diverse sykehusdirektører startet en stor kamp for å beholde makten skulle dette skje. Fusjonsmodeller ramler nå inn over en befolkning som har brukt de siste 12 årene på å kjempe for sine lokalsykehus.
Med lite føringer og stor feighet fra den sittende regjering som plutselig endrer stemmeleie i sine visjoner om nedleggelse av foretakene og mangel på politisk retning i den kommende nasjonale helseplanen, blomstrer prosjektgruppene i det ganske land.
Samtidig som forskningsrapporter har kommet frem i lyset med sterke anbefalinger om å revurdere gigantsykehus, jobbes det som aldri før av ambisiøse direktører med visjoner om et eget imperium å kontrollere.
OUS som sliter med sine millioner i underskudd, med oppslag etter oppslag om korridorpasienter, dårlig kvalitetssikring, elendige ansatte forhold, og andre massive problemer etter sammenslåingen av Oslosykehusene. Planlegger man nå å slå sammen ytterligere flere sykehus og bygge ut katastrofeprosjektet sitt enda litt til.
Prisverdig at noen bruker ressurser på dette fremfor å løse dagens utfordringer på en mer konkret måte.
Her i Sør er trenden den samme. Direktør Olsen applauderer Utviklingsplanen 2030, som en revolusjon av Sørlandet sykehus.
I strategiske føringer i mandatet leser vi følgende sitat:
«Det har fra flere hold vært argumentert for ett nytt, stort sykehus på Sørlandet. I følge Helse Sør Øst vil ikke SSHF få midler til dette på mange år, da det er flere andre foretak i HSØ som vil bli prioritert foran et eventuelt nytt sykehus på Sørlandet. Som følge av bl.a. samhandlingsreformen og utvikling i befolkningen, medisin og teknologi, er det ikke usannsynlig at andre strukturelle alternativer vil være like hensiktsmessig for å møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester»
Og like under kommer Prosjektleders tanker om at mandatet oppfordrer til radikal tenking.
Modell 3 som presenteres og som har fått Sykehusdirektør Olsen til å glitre i øynene har overskriften
«Nytt sykehus»
Her planlegger man stikk i strid med eget mandat og signaler fra Direktoratet å bygge et nytt stort sykehus i et patetisk forsøk på å gjemme seg bak fraser som utbygging av eksisterende bygningsmasse.
Med et areal på 120% av den eksisterende bygningsmasse er det vanskelig å tro at noen ser dette som noe annet enn et nytt sykehusbygg på Sørlandet.
Det ser ut til at kommende Nasjonal Helseplan preges av styringskåte sykehusdirektører og et Helse Norge hvor grenser viskes ut og pasienter skal stables oppå hverandre.
Kvantitet er viktigere enn kvalitet, og forskning tilsier at dødeligheten øker jo større fusjoner blir, så man har dermed funnet en ny måte å spare noen kroner på.
Ingen har noensinne klart det kunststykke å gi et kvalitativt og økonomisk gunstig tilbud gjennom fusjoner av sykehus, men det florerer av prosjektledere og direktører som påberoper seg å kunne utføre mirakler.
Man må kanskje stille spørsmålet om hvem det er som skal styre befolkningens helsetilbud.
Sykehusdirektører med visjoner om å styre et imperium, eller stortingspolitikere(folkevalgte) med visjoner om å tjene Norges befolkning på deres premisser, behov og ønsker.
Tove Skyttemyr