I de store jubileenes år er det verdt å nevne at det 20. april er 125 år siden Adolf Hitler ble født i den lille østerrikske byen Braunau am Inn. Det er en bursdag vi slett ikke skal feire, men heller ikke må glemme.
Verdens kanskje fremste Hitler-ekspert, Ian Kershaw, undrer i siste nummer av det ledende historietidsskriftet BBC History Magazine på hvorfor denne lille mannen med den rare barten fascinerer oss så mye mer enn de andre despotene i det 20. århundret. Hva er det med Hitlers personlighet som gjør at verden er så mye mer opptatt av ham enn av Mao eller Stalin?
Kershaw forteller i sitt essay om korrespondansen han har hatt med lesere av sine verk om Hitler. De har lurt på om det er sant at han drakk den ungarske dessertvinen tokajer under bryllupet med Eva Braun og om han gjestet Liverpool i 1912. Og hvor ble han av etter krigen? Mangelen på et lik, ikke engang Stalin var overbevist om at Hitler var død, har holdt liv i mytene. Vitebegjæret er enormt, men spørsmålene er langt flere enn svarene.
Kanskje er det forundringen over at det virkelig kunne skje som trekker oss mot denne mannen? En mann som ikke hadde noen ting å vise til i livet sitt da han var 30, fikk i sine siste 25 år diktatorisk makt i et av Europas mest avanserte og kultiverte land. Han brukte sin posisjon til å sende Tyskland og verden ut i en krig som drepte 50 millioner. Han forsøkte med alle midler å ta livet av kontinentets 11 millioner jøder. Men vi vet egentlig ikke hvor det patologiske jødehatet hans kom fra. «Hitler forblir en gåte», konkluderer Hitler-kjenneren.
Og gåten bygget han selv. Folkets bilde av ham var møysommelig konstruert, og alle fakta som kunne rokke ved det, ble visket ut. Svært få kjente ham. Han instruerte Gestapo til å beslaglegge og ødelegge alle dokumenter fra hans tidlige år. Og da russerne nærmet seg Berlin, fikk han alt av brev, dokumenter og dagbøker brent. Han ville oppleves som en svevende, mystisk kraft, og har forblitt det langt inn i evigheten.
Mer blendende enn hans drikkevaner er at han lykkes med det uvirkelige i et land som kulturelt og politisk ligger nært vår eget. I et svimlende tempo endret han Tyskland, Europas mest moderne velferdsstat, fra å være et liberalt demokrati med en sterk arbeiderbevegelse, til å bli et terrorvelde der folkemord og verdenskrig var naturlig. Derfor må vi huske hans fødselsdag. «Fordi den minner oss på den mest katastrofale kollaps av menneskelige verdier», skriver Kershaw.