Under valgkampen i 2009 gikk Stein Erik Hagen ut og klaget over at han betalte for mye skatt under de rødgrønne.
- Sånne tullinger kan dra dit pepperen gror, svarte milliardæren Trond Mohn (71).
Han begrunnet utbruddet slik:
- Vi har en forpliktelse til vårt land og samfunnet rundt oss. Den forpliktelsen består også i å betale skatt.
Hele Bergen vet at Trond Mohn ikke er helt som andre milliardærer. Denne uka ble han for alvor kjent for resten av landet også. Da industrieieren mandag solgte familiebedriften Frank Mohn AS til svenske Alfa Laval for 13 milliarder kroner, var det angrepet fra sønnen Frederik Wilhelm som fikk overskriftene i Dagens Næringsliv.
«Det ble for vanskelig å innrømme at han hadde en flink sønn. Vi har ennå ikke blitt kontaktet av Alfa Laval, og det sier det meste om Trond Mohns framgangsmåte. Skam deg, Trond!», skrev Frederik Wilhelm Mohn i en sms til Bergens Tidende. Datteren Louise Mohn kom med en ganske annerledes versjon: «Det er en gledens dag for Frank Mohn-bedriften at den får en langsiktig industriell eier som deler samme verdigrunnlag som min far og bedriften. (...) Det viktigste i denne saken foruten å hedre min far er at jeg beundrer hans klokskap i å sikre trygghet for bedriften», skrev hun i en e-post til Dagens Næringsliv.
Familiefeider og offentlig skittentøyvask blir det overskrifter av. Men resten av historien bør også fortelles. Frank Mohn AS driver med pumpesystemer innen marine- og offshoreindustrien under merkenavnet Framo. Selskapet har rundt 1.500 ansatte og omsatte i 2013 for 3,7 milliarder kroner. Det er omtrent like mye som Trond Mohn alene har gitt i gaver til forskning, helse og idrett. Nå varsler han at det kan bli enda flere pengegaver.
«Omfanget av gavene, bredden i engasjementet og den innsiktsfullhet som ligger bak, plasserer Trond Mohn i en særklasse blant norske givere», uttalte Fritt Ord-direktør Erik Rudeng til Bergens Tidende for halvannet år siden. I oversikten som fulgte saken, hadde BT regnet ut at Mohn hadde gitt én milliard kroner til forskning og utdanning, 600 millioner kroner til diverse helseforetak og sykehus, nesten 300 millioner kroner til forskjellige samfunnsformål og 1,1 milliard til idretten. Det finnes knapt en kunstgressbane eller ballbinge i Hordaland som ikke har fått pengestøtte fra Trond Mohn. Bergens Tidende hadde regnet seg fram til at han alene hadde delt ut mer penger de fem siste årene enn Fritt Ord og Norges største private stiftelse, Sparebankstiftelsen, til sammen.
Samtidig som Mohn sto utenfor familiebedriftens hovedkontor i Bergen og hadde store problemer med å svare på spørsmål rundt det som åpenbart er en vanskelig familiefeide med sønnen, var det allmøte et annet sted i samme by. Store industrielle nyheter kom også fra LOs aviskonsern Amedia. I 78 redaksjoner, deriblant i Bergensavisen (BA) der Mohn er nest største aksjonær og nestleder i styret, var det allmøter.
Hvis overskuddene skal holdes på gammelt nivå, må kostnader kuttes for å møte annonsesvikt og press fra utenlandske aktører som Google og Facebook. Nå skal 500 millioner kroner, over 10 prosent av de totale kostnader i de 78 avisene, kuttes i løpet av to måneder.
Alle medieeiere må kutte i nedgangstider. Konsekvensen er at det blir stadig færre journalister i byer og bygder. Lokaldemokratiene og den politiske samtale får verre kår. Google og Facebook stjeler annonsekroner, men de kommer ikke til å ansette journalister der Amedia må kutte.
Trond Mohn kan imidlertid fortelle en annerledes historie. Da den bergenske sosialdemokraten for 15 år siden ble gjort oppmerksom på at Bergen kunne miste byens gamle arbeideravis, BA, som konkurrent til konservative Bergens Tidende, tok han affære. Mohn tilførte de pengene som skulle til for at BA skulle overleve den tøffe perioden. I dag er den samme avisen fremst på digital utvikling i hele Amedia-konsernet.
Trond Mohn og LO har mer til felles enn at de denne uka har preget nyhetene. Sammen er de eiere av den nye sosialdemokratiske tenketanken Agenda. På første styremøte kan de ta en prat om hvor mange flere journalister Norge har råd til å miste uten at det går ut over den agendaen de sammen vil sette.
For der er det liten tvil om at de er enige. Sammen med daværende næringsminister Trond Giske stilte Mohn opp i BA to dager før stortingsvalget i fjor høst. «Det aller beste hadde vært om Ap kunne styrt alene», sa Mohn. Avisens journalist spurte ham deretter om hva han synes om eiendomsmogul Olav Thons Frp-støtte og angrep på formuesskatten. Svaret var ikke til å misforstå: «Hva Frp-sympatisører bedriver, driter vi i.»