- Nå kan det være fornuftig å ta seg en pust i bakken, uttrykte en av Høyres stortingsrepresentanter til NRK nyheter i dag.
En pust i bakken som bør bli lang.
EU-domstolen i Luxembourg har besluttet at Datalagringsdirektivet som et flertall i stortinget gav sin tilsutning til, er i strid med EU-borgernes grunnleggende rettigheter. EU`s generaladvokat Cruz Villalón - i EU-domstolen – mente tidligere at Datalagringsdirektivet er ugyldig. Generaladvokaten mente direktivet er en alvorlig inngripen i borgeres grunnleggende rett til privatliv, ved at man pålegger tilbydere av tele- og datakommunikasjon å samle og oppbevare trafikkdata for slik kommunikasjon.
"Datalagringsdirektivet er i sin helhet uforenlig med kravene i Charter of Fundamental Rights i Den europeiske unionen, om at enhver begrensing i utøvelsen av en grunnleggende rettighet må være lovbestemt," skrev EU-domstolen i en pressemelding i tidligere.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av Stortinget i 2011, og skulle i utgangspunktet implementeres i Norge rundt 2015. Direktivet omhandler behandling og oppbevaring av telefon, data- og sms trafikk. Høyre og Arbeiderpartiet trumfet saken igjennom i Stortinget. Både Sv og SP tok dissens i regjeringen og stemte sammen med Frp, KrF, Venstre samt fem medlemmer av Høyre imot forslaget.
For de mange som sterkt har motsatt seg direktivet, som også har vært særdeles omstridt i EU, så har en av de viktigste innvendingende vært - og dette var også et poeng for EU`s generaladvokat– at direktivet gjør det mulig å kartlegge store mengder av informasjon om privatpersoner, og at dette åpenbart kan misbrukes. Direktivet legger derfor til rette for å lage et tilnærmet komplett og nøyaktig bilde av en persons identitet, og store muligheter for misbruk og kriminell virksomhet som en følge av dette.
Dette har hele tiden vært en viktig innvendig mot direktivet, og prinsippene rundt viktige personvernhensyn ser nå ut til å ha vunnet frem, også i en av EU`s viktigste instanser.
Dommen viser at personvern-argumentene mot datalagringsdirektivet var gode og relevante. Tilhengerne bør nå vurdere sine egne egne argumenter. Dommen fra EU-domstolen bør derfor være en alvorlig tankevekker for Høyre og Arbeiderpartiet, som trumfet gjennom datalagringsdirektivet.
For dem som kjempet for direktivet bør dette være gylden anledning til å reflektere sterkere over igangsettelsen av et system som senere - i praksis- kanskje kan vise seg å være nærmest irreversibelt , og med et iboende potensiale for omfattende skadevirkninger både på personlig og nasjonalt nivå.
I dette perspektivet, så er det en gledens dag for dem som etter eget skjønn har kjempet en legitim og nødvendig kamp - mot direktivet - både i Norge og EU.