1,1 milliarder kroner. Det er summen Virgin London Marathon genererer i total økonomisk aktivitet i Storbritannia hvert år, ifølge en rapport utført av Sheffield Hallam University. I fjor trakk maratonen 36.549 løpere til byen. Løpere som trenger overnatting, mat, drikke - og som ofte har med seg sin personlige heiagjeng, som også trenger det samme. Og gjerne slenger på litt shopping og sightseeing, når de først er i byen. Til sammen la løperne, heiagjengen, organisatorene og publikum igjen 317 millioner kroner i selve byen, ifølge rapporten. I tillegg kommer transport, forberedelser, videre ferie, pengebruk til opptrening med mer. Løperne satt også fart på ølkranene, en tredjedel av pubene langs ruten rapporterte at maratondagen var deres desidert travleste dag i året. I tillegg steg stoltheten over byen og feelgoodfaktoren betraktelig.
Mega-events, som OL, VM, Verdenscuper og likende er én sak. Men det er faktisk arrangementene der amatørene deltar - og er med å arrangerer - som generelt er de mest innringende, ifølge Thor Flognfeldt ved Høgskolen i Lillehammer, som har forsket på effekten av store sports- og mosjonsarrangementer. De som har en blanding av elite og amatører, og som er årlig repeterende, er de som er mest lønnsomme. Utgiftene er også mye lavere enn ved arrangere attraktive internasjonale elitekonkurranser, som World Cup, som man også ofte må bruke mange penger på å konkurrere om å få. Amatørdeltakerne betaler hele gildet selv, og gir store inntekter i regionen. I tillegg genererer det frivillige dugnadsarbeidet ved arrangementene viktige inntekter til lokale idrettslag, kor og korps.
Et godt eksempel er Birkebeinerrittet, som begynte som en vill idé i 1992 og nå er et av verdens største terrengsykkelritt, med mer enn 25.000 deltakere. Birkebeinerrennet har 17.000 påmeldte. Birken-paraplyen er også utvidet til 21 ulike arrangementsener gjennom året. Det gjør at Birken AS har hatt en årlig omsetning på rundt 90 millioner kroner, og et samlet overskudd på over 34 millioner kroner. Men tar du med pengene deltakerne bruker på transport, overnatting, mat, sportsutstyr, med mer, beregner arrangørene den samlede økonomiske ringvirkningene til mer enn 350 millioner kroner, et tall også Flognfeldt mener er realistisk. Tar man med hyttebygging og ikke-målbare størrelser som nettverksbygging, tilflytting og folkehelse med i regnestykket, snakker vi om enda større verdier.
Og det er mer å hente. Nå ønsker Innovasjon Norge og den lokale reiselivsnæringen å øke utenlandskvoten, som i fjor ble fylt for første gang, fra 1500 til 2000. Mens norske deltakere stort sett kommer dagen før rennet og reiser igjen samme dag eller dagen etter, kommer utenlandske deltakere gjerne to-tre dager før og er igjen to-tre dager etter rennet - i midtuker uten særlig trafikk. Birken er et eksempel på hvordan arrangører, reiseliv og nasjonale instanser kan jobbe bedre sammen for å maksimere inntekter og effekter av større arrangementer. Og det er ikke bare innen sport dette er aktuelt. VM i Skreifiske i Lofoten og mange lokale mat- og musikkfestivaler, som Øyafestivalen og Gladmat i Stavanger, er eksempler på andre typer arrangementer som har vokst seg store og innbringende, hvor man kan hekte på mange typer ekstraaktiviteter, og som godt kan profileres enda bedre også i utlandet. En undersøkelse foretatt av Nordic Innovation Center viser at 75 prosent av inntektene fra arrangementer typisk kommer fra tilreisende som besøkte byen eller regionen kun på grunn av arrangementet.
Derfor må det satses enda mer systematisk på å hente hjem og å utvikle attraktive idretts- og kulturarrangementer. Fordelene er at de kan legges til perioder med ledig kapasitet og bidra til helårige arbeidsplasser i reiselivsnæringen. Et spennende initiativ er sykkelrittet The Arctic Race of Norway, som hadde sin jomfrutur i Nordland i fjor. Her er det proffene som står i fokus. Men TV-sendinger i 110 land, 11,5 millioner seere på Eurosport og 5800 nyhetsartikler betyr god PR av Norges indrefilet. Rundt 150.000 tilskuere hadde stilt opp langs løypa. Ifølge Arctic Race of Norways egne beregninger, ga sykkelrittet en samlet regional effekt i 2013 på drøye 100 millioner kroner. I 2016 estimerer de den økonomiske effekten av arrangementet til 333 millioner kroner. Så det er verdt å følge godt med, når arrangøren flytter rittet enda lengre nordover i år, fra Nordkapplatået til Tromsø. Der tilreisende løpere fra 62 land i fjor innbrakte rundt 8,4 millioner ekstra i kassa under Midnight Sun Marathon.