POP
Erlend Ropstad
«Her om natta»
Later Gator/ Musikkoperatørene
Erlend Ropstad har vært i Sverige og spilt inn sitt fjerde album. Og begynner med hjertesukket «Vise om Sverige», om hvor gjerne han skulle vært like tøff som de gamle, svenske visesangerne. «Jag skulle gärna vilja ha lite av din mystik», synger han i den første linja på svensk, før han slår over til sin egen sørlandsdialekt i den neste linja: «Æ skulle vært dypere og mer reflektert.»
Vi skjønner hva han mener. Den store, svenske sangboka har gitt svenske artister en langt større tradisjon å spille på enn alle de som kommer fra et land der å synge på morsmålet lenge var en risikosport. Ropstad er en av mange som på et tidspunkt gikk over fra norsk til engelsk og har fått en sterkere personlig identitet etterpå.
Sangene hans har virkelig både dybden og refleksjonen han etterlyser innledningsvis. Visesang er det derimot ikke så mye igjen av. Ropstad har med seg fullt band, som gjør mye av seg utover på plata. Mer enn på fjorårets «Hva om det ikke er sånn som du tror det er». Musikken er ikke bare mer elektrisk i fortsettelsen, den er ofte direkte skurrende. Som en god forsterker for innholdet i sangene.
Ropstad synger om privat forvirring og lengsel. Her er sanger til både «Maria» og «Elisabeth», to av de mest besungede jentenavnene i pophistorien, men Ropstad gir et godt tilskudd til lovsangene deres. Han avslutter hele plata med ekstra mye skurr og ekstra stor kjærlig entusiasme i «Vintervindene».
Når han først har begynt albumet med å synge om sin fascinasjon for svenske trubadurer, er det ikke til å unngå å nevne at det er mye Winnerbäck og litt Lundell i alt dette, i spennet mellom det nærgående akustiske og de rått skurrende utbruddene. Ikke sånn at det på noen måte er plagsomt likt, bare en god assosiasjon for å beskrive det, ehh, åpne landskapet. Erlend Ropstad burde også være klar for større scener nå.
Spiller før Anna Järvinen i Kulturkirken Jakob i kveld, egen konsert på Crossroads 1. mai.