Kultur

Norske bremseklosser

«Neste sommer» presenteres som humordrama, men i denne serien er humor og drama mindre viktig enn produktene serien skal reklamere for.

HUMORDRAMA

«Neste sommer»

TVNorge

Premiere i morgen 21.30

Hvor mange produkter og merkevarer kan man få plass til i en TV-serie? Det vil den som følger «Neste sommer» få se. I dette humordramaet fra det Thomas Giertsen-kontrollerte Feelgood TV har forskjellige nyttevarer og ting man trenger i ferien og på hytta fått mye å si. Her har hyttedassen og en robotgressklipper like vesentlige roller som de menneskelige karakterene. I en episode er det en bestemt grill i fokus. En byggevarekjede er med i flere episoder, og en malingsprodusent har også mye plass i dialogen. Produktene er finurlig plassert i handlingen, noen ganger er de premissleverandører for vitsen, og (de menneskelige) skuespillerne er statister.

Det er vanskelig å komme unna produktplassering i norsk drama hvis målet er en oppegående norsk TV-serieproduksjon. Særlig med tanke på framtida skissert av det blåblå kulturdepartementet, som vil at film- og TV-produksjon skal finansieres av det private. Samtidig kan den kommersielle interessen bli for stor, og gå utover dramaturgi, historie og underholdningsverdi.

I «Neste sommer» er produktene så viktige at de til og med nevnes først i rulleteksten, før skuespillerne som er med blir presentert. Det pleier å være skuespillerne som er stjernene.

«Neste sommer» byr derimot ikke på store fortellingen. Det er nesten så man kunne tro at serien bare er påskudd for å fylle TV-sendetida mellom reklamepausene med enda mer reklame.

«Neste sommer» er skrevet av Simen Alsvik og Lars Gudmestad, og byr på 20 minutters episoder av norsk fellesferievirkelighet, en idyll ved sjøen som kan få sommerlengselen til å verke i hvem som helst. Handlingen er som en gjennomsnittsuke på hytta med 25 grader og sol: Det skjer veldig lite, egentlig så lite som mulig. Historiene er for så vidt realistiske nok. Når man kommer på hytta må dagens uheldige mann ta ansvar for utedoen. Hytta må pusses opp. Det må lages mat. Små misforståelser kan oppstå mellom familiemedlemmer (svigers, ekspartnere, nye partnere), små gnisninger og potensielt sosialt beklemmende situasjoner med hyttenaboer og gjester kan forekomme.

I «Neste sommer» har hovedpersonen Per Ivar, fint spilt av Trond Fausa Aurvåg, mye sånt å stri med, noen ganger i selskap med svogeren Terje (Eivind Sander). De to er en potensielt god komisk duo, men de hadde trengt større utfordringer å bryne seg på. De er litt håpløse, velmenende menn, gjerne ofre for driftige kvinners forventninger og diverse feriemessige utfordringer. Komplikasjonene løser seg forholdsvis greit, dermed uteblir også farsen og den potensielle komikken. At en munter gitartrudelutt får gå i bakgrunnen titt og ofte, stopper tilløpene til nerve i komedien. Ikke tilfører trudeluttene handlingen noe mer festlighet heller.

Når det skjer noe her som kunne ha tilført handlingen mer temperatur, fiser det hele ut uten sinnsbevegelse eller konsekvenser. Så når deLillos-låta «Smak av honning» dukker opp til rulleteksten, har man sett 20 minutter med PR for en fin norsk sommer. For så pent og pyntelig er dette, at det er ikke er noe å le av.

Humoren nærmer seg ikke den sjangeren en komiserie som danske «Klovn» byr på, hvor hovedpersonene er skarpskårne karikaturer av umodne, eventyrlystne gifte menn. Når herrene i «Klovn» blir med ungjenter på stranda for å bade, er det ikke bare for å bade. Når «Neste sommer»s Per Ivar i et svakt øyeblikk gir etter for fristelsen og kaster seg med i en jentefest, ender en mulig ekteskapelig katastrofe bare i en søt nesten-situasjon. «Neste sommer» er heller ikke den typen komedie, hvor hovedpersonen går inn for å være utro. Per Ivar og kona tar seg et bad sammen isteden. Det er jo hyggelig, og sikkert mer i Helly-Hansens ånd, men er det morsomt?

De må agere som om de er med i et sommerlig lystspill på hotell i Tønsberg. Eller i Kristiansand, hvor Janne Formoes rollefigur Eva vitterlig er fra. Hun snakker nemlig ren sørlandsdialekt, mens både broren, moren og faren hennes snakker som folk gjør her på Østlandet. Om det har en eller annen logisk forklaring, sier historiene ikke noe om. Det låter likevel ulogisk og umusikalsk, men så er vel ikke poenget at man skal ta «Neste sommer» spesielt alvorlig. Neste gang Norsk filminstitutt vurderer å gi støtte til TV-serier som skal gå på en kommersiell TV-kanal, bør manuskonsulenten ringe produsenten. Og be om å få oversendt hele rollelista, med alle hvitevarer inkludert. Det kan være offentlige tilskuddskroner å spare på det.

reidar.spigseth@dagsavisen.no