TV-SERIE
«Samurai Sikkerhet»
TV 2, premiere i kveld
Dette er den nye komiserien til Henrik Elvestad, som nærmest har det som sitt varemerke å spille menn med mer selvtillit enn selvinnsikt. Her er han Kato Haugen, Afghanistan-veteran og leder av Samurai Sikkerhet - og den beste skildringen av en mannekarikatur Elvestad har gjort.
Denne mannspersonen er ikke så brautende og bråkete som andre typer han har spilt på TV de siste ti årene. Dermed blir han ikke like irriterende heller. Gullkornene som kommer fra Kato Haugens munn er mange, og det er synd at resten av komedien Elvestad har laget sammen med «Lilyhammer»-skaperne Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin ikke er på samme elegante, eller høye nivå.
Denne nye og velkomne humorsatsingen fra Rubicon TV og TV 2 er nok en komedie i tulledokumentarsjangeren, men der «The Office» bød på beklemmende situasjonskomikk, lener «Samurai Sikkerhet» seg godt på humoren av det mer platte slaget.
Denne Kato Haugen har altså startet vekterfirma etter at han ble kastet ut av militæret, da krigsretten ikke skjønte at de Abu Ghraib-inspirerte bildene han tok av noen krigsfanger på julebordet i Afghanistan var ironiske. Selskapet hans skal være det billigste i landet, og mottoet hans er at det ikke skal koste skjorta å passe på skjorta. Derfor har han en flokk ufaglærte nolduser i staben.
Vektergjengen er tidvis morsomme framtoninger, men komplikasjonene de havner i, som gjerne er forårsaket av dem selv, befinner seg i det mer forutsigbare komilandskapet. Det lesses gjerne på med litt for mye stupid hjelpeløshet i en og samme sketsj når de er i aksjon, som når en vekter rykker ut til en krisesituasjon på Linderudsenteret. Man trenger ikke være Einstein for å vite at krisen kommer til å ende i katastrofe til sist, men når vekteren absolutt må løpe opp en rulletrapp som går nedover, har vitsen en gag for mye.
«Samurai Sikkerhet» benytter seg av de gjeldende fordommer og oppfatninger av vekterbransjen, og det fyres løs på åpent mål. Dette er folk som liker å gå i politiaktig uniform og snakke om beredskap, men som ikke har godt nok utviklede sjelsevner til å komme inn på Politihøyskolen. De kjører utrykningsbil med lamper på taket og jakter uautoriserte plakatoppklistrere med stort alvor. De er store barn med kjellerstua full av samurai- og kampsportgreier. En er tidligere dørvakt.
At de ikke er de skarpeste knivene i skuffen, er kjapt etablert. Dette er triste typer, men når de også framstilles som ekstremt opptatt av ungjenter, bh-er og truser og sånt, blir de for stakkarslige og småekle til å like og le av.
Samtidig har handlingen små, smarte detaljer som får komedien til å leve videre. Innimellom blødmene er det ting å le av også. Vekteren Stians (Nils Jørgen Kaalstad) fysiske komikk foregår uten at det blir gjort noe stort poeng ut av det, og man får sympati med kollega og mobbeoffer Patrick (Odd Magnus Williamson) når Kato Haugen forteller at han ble waterboardet allerede som femteklassing. Den beste skikkelsen i vektergalleriet er nykommeren Geir Ove, spilt av Fridtjov Såheim.
Geir Ove er traumatisert etter en veldig, veldig tøff dag på jobben, som er overraskende og morsomt skildret. Det er når «Samurai Sikkerhet» klarer å overraske at komedien er på sitt beste.
reidar.spigseth@dagsavisen.no