Få aviser kommer til å slå Dagsavisens utvikling når avisenes opplagstall for 2013 offentliggjøres i dag. Vårt opplag falt med én prosent, mens vår konkurrent Aftenposten gikk ned over fem prosent, ifølge Schibsteds årsrapport. Det er imidlertid tabloidene som står for opplagsraset. VG falt nesten 13 prosent, ifølge Schibsted.
Da jeg nylig besøkte det britiske aviskonsernet til David Montgomery, som tidligere eide en rekke norske aviser og den danske storavisen Berlingske Tidende, oppdaget vi at bare én av Montgomerys 111 aviser har en prosentvis opplagsutvikling som er like bra som Dagsavisens.
Det er imidlertid ikke slike historier dere får lese når nettstedene i dag og papiravisene i morgen skal rapportere fra dagens offentliggjøring av avisenes opplagstall for 2013. Fokuset kommer til å være på opplagsfall og spådommer om snarlig avisdød. Vi kommer til å se grafer som er sterkt påvirket av fallet til tabloidavisene. Og andre grafer som er like påvirket av de samme løssalgsavisens reklamevekst på digitale plattformer. Tabloidene kommer til å stjele overskriftene.
Jeg skal ikke nekte for at avisbransjen er i stor endring. Opplagstrenden på print er nedadgående, og vi opplever både problemer og muligheter i den nye mediehverdagen. Men når dom etter dom utskrives mot aviser som Dagsavisen og papiraviser generelt, er ofte sammenligningsgrunnlaget ganske mangelfullt.
Det er en kjensgjerning at VG og Dagbladet faller mest på papir og samtidig øker annonseinntektene mest på mobile plattformer. Det er naturlig. Den journalistikken som lokket folk til spontane aviskjøp i butikkstativene, er den samme som fører til kjappe klikk på nett. Vi ser en stor endring i forbrukernes konsum av underholdning og tabloide nyheter, fra løssalgsstativet til den digitale godtekiosken. Reklamekronene følger med.
Men for resten av avisbransjen kan det være at dommedagsprofetiene over papiravisene er feil. Det kan også hende at VG og Dagbladets digitale løsninger ikke er overførbare til våre lesere og forretningsmodeller. Dagsavisen vil for eksempel aldri søke den samme journalistikken som gir raske klikk på VG Nett eller Nettavisen. Vi står for en annen journalistikk, og må søke andre løsninger.
Likevel rammes vi også dersom bransjens egne dommedagsspådommer blir en selvoppfyllende profeti. Derfor trenger vi et annet sammenligningsgrunnlag. Reklamekjøpere, lesere og politikere må forstå at det er VG og Dagbladet som er spesielle, mens vi andre står for den generelle avisbransjetrenden.
Mange peker på oss i Dagsavisen når debatten går om hvilken papiravis som forsvinner først. Sannheten er at vi har vært nær døden mange ganger, men akkurat nå er lenger unna enn vi normalt har vært. Vi har lagt bak oss to historisk gode økonomiske år med driftsoverskudd på til sammen over sju millioner kroner i 2012 og 2013. Før det hadde Dagsavisen gått med samlede driftsunderskudd på over 70 millioner kroner fra avisen het Arbeiderbladet på midten av 90-tallet.
Vi er også offensive med nye forretningsideer og muligheter på papir og digitale plattformer. I løpet av 2013 klarte vi det ingen trodde vi skulle få til. Vi stablet på beina en ny utgave av vår avis, Dagsavisen Fremtiden, for å reetablere aviskonkurranse i Drammen. Digitalt var vi først ute med å teste betaling, og vi var også tidlig ute med en seriøs debattportal med signerte kommentarer som et alternativ til anonym nettdebatt. Nyemeninger.no har snart 10.000 brukere, og vi har også mange andre spennende digitale ideer og muligheter.
Men først og fremst har vi altså kontroll på den økonomiske driften og mer fornøyde abonnenter enn på mange år. Når vi vet at nesten 95 prosent av bransjens inntekter fortsatt kommer fra papiravisene, er vi glade for at vi lykkes også der pengene er. Det var våre suksesshistorier, men det finnes flere.
Norske aviser er fortsatt veldig langt unna avisdøden, i alle fall om vi sammenligner oss med hva som rører seg ute i den store verden. Isolert sett ser vi også at nisje- og lokalaviser klarer seg godt. Flere av dem, som Klassekampen, Morgenbladet og Vårt Land, har hatt en fin utvikling over mange år.
Men også de største avisene har suksesshistorier å fortelle om de sammenlignes med det store utland. Danmarks tradisjonelt største avis, Berlingske Tidende, kom ut for første gang i 1749, men har på sine over 250 år aldri hatt et høyere hverdagsopplag enn det Aftenposten har i dag. Berlingske, i et land på størrelse med Norge, har aldri vært over 190.000 mens Aftenposten fortsatt selger mer enn 200.000 papiraviser daglig. Til sammenligning er ingen danske aviser i dag over 100.000. Norges største avis, i et lite land, har rundt 25 prosent av opplaget til New York Times, en avis med hele verden som marked.
De to danske tabloidene Ekstrabladet og BT har samlet lavere opplag enn VG alene. Begge de danske tabloidene er nå under 60.000 i daglig opplag. Dagbladet er 25 prosent større enn den største av de to danske løssalgsavisene, men påføres jevnlig dødsdommer fra medievitere, digitale bransjehoder og mediebyråer.
Min påstand er at norske abonnementsaviser står sterkere både på print og i digital utvikling enn de fleste andre vi kan sammenligne oss med i andre land, og at de norske tabloidavisene har sterkere økonomi, markedsposisjon og digital gjennomslagskraft enn de utenlandske avisene det er naturlig å sammenligne med. Den historien må også fortelles, men den er neppe like tabloid som nye spådommer om avisdød.