Kultur

Frisk tvekamp

Tusen år gammel vikinghistorie gjør sitt til at «Den siste viking» framstår som en kjærkommen fornyelse av et velkjent realityformat.

Dagsavisen anmelder

REALITYSERIE

«Den siste viking»

TVNorge, premiere mandag

Etter 15 år med krangling, sutring, konspirasjoner og hete følelser, formidlet via «Robinson-ekspedisjonen» og «Farmen» på skjermen, skal det noe til å skape noe nytt og friskt innen realitysjangeren «sultne folk fanget på en liten plass».

At storsatsingen til TVNorge kommer innpakket i vikingdrakt er ikke det eneste positive aspektet ved serien. Her har man plukket opp deltakere som ikke er så ekstreme, kuriøse og nettavisvennlige som de vi har sett på TV 2 og TV3 de siste årene.

Hvis man da ikke regner en sterk interesse for vikingkulturen som noe sært, er det 18 mer sympatiske og morsomme typer som er plukket ut til «Den siste viking». De fleste er til og med på vennefot, skal vi tro framstillingen i de første episodene.

Dette er stort sett en gjeng friskuser, glade for å få leke vikinger på TV. Men heller ikke vikingene kommer unna det store reality-spørsmålet «hvem skal ut». Det kan være at samholdet og vennskapeligheten mellom dem endrer seg, etter hvert som deltakere faller fra, for dette er en konkurranse hvor én deltaker skal stå igjen til sist - en halv million kroner rikere.

Inntil det skjer har deltakerne levd som vikinger, riktignok iført moderne friluftstøy, på to små gårder utstyrt med langhus, matbu, geiter og høns og egen smie. Deltakerne er inndelt i ravnefolket og drakefolket, og skal møtes jevnlig til konkurranse som ender med at to fra dagens taperlag må kjempe mot hverandre.

Deltakerne skal klare seg med vikingenes redskaper, adlyde høvdingen og håndtere treller, og ikke minst konkurrere med motstanderne i vikingaktige tevlinger. At dramatikken foregår i mektig fjellnatur med himmelen som tak, gjør at serien har en mindre klaustrofobisk ramme enn i lignende serier.

Vikingrealityens omgivelser, utstyr og konkurranser er skapt noenlunde etter råd fra en historisk ekspert, dermed går det an å lære litt om hvordan vikingene faktisk levde for 1.000 år siden. Det betyr ikke at en pedagogisk innstilling står i veien for realitysjangerens dramaturgi. Ettersom alle deltakere konkurrerer mot hverandre, gjelder det for de involverte å ikke bli altfor gode vikinger heller. Her lever de dyktige minst like farlig som de i stammen som ikke klarer å håndtere en vedøks og dyreskrott.

Seremonimester og programleder er Trond Espen Seim, her i form av goden - han som snakker med gudene - og den eneste som må gå utkledd i vikingdrakt og snakke litt høytidelig.

Det fascinerende med serier som dette er måten folk oppfører seg på når de lever i en konstruert setting, med fremmede og kamerateam på nært hold stort sett hele døgnet.

De snakker til kamera som om det er en bestevenn, og forteller dermed mye mer om seg selv enn de selv innser. Dermed får vi - igjen - konstatert at sånt som evne til selvinnsikt og sosiale antenner varierer etter forholdene. For ikke vet jeg om vikingene var naturister, men det bryr heller ikke deltakeren Nils seg nevneverdig om heller. Ingen realityserie er visst komplett uten den obligatoriske godt voksne mannen som liker å gå naken. I «Den siste viking» er det Nils (55) som nyter kontakten med Guds frie natur. Han elsker å gå uten klær, uten å tenke på at de andre kan synes han byr på litt for mye intim informasjon på en gang. Det er mulig naken-Nils ikke har sett realityserier i denne sjangeren før. Han er nemlig like skråsikker på at nevenyttigheten hans gjør ham uunnværlig, som troen på at han er den fødte høvding. Det vil vise seg om han er blant dem som får erfare at toleransen i vår tid slett ikke er like høy som i vikingenes tid.

reidar.spigseth@dagsavisen.no