Dagsavisens oppslag (18/2) om mitt forslag om en Integreringsetat i Oslo kommune, er sterkt misvisende. Det er imidlertid gledelig at Ambrin Adnan Mirza, en trebarnsmor, har gitt sine barn en god oppdragelse og norskkunnskaper før de begynner på skolen. Hun er åpenbart en rollemodell. Hun er således ikke representativ for de en Integreringsetat skal ha ansvaret for.
Det store problem er at på veldig mange av Oslo-skolene kan over halvparten av førsteklassingene ikke godt nok norsk når de begynner på skolen. Da må vi åpenbart gripe inn lenge før skolestart for å sikre at alle norske barn får en forsvarlig oppdragelse som medfører at de kan norsk når de begynner på skolen. En egen Integreringsetat som kan assistere, hjelpe og veilede foreldre fra barna er små, og påse at det skjer en god utvikling, er til barnets beste. Passivitet og tilskuerrollen, som de øvrige partier inntar, er ikke til barnets beste.
Mange innvandrerforeldre spør hva de selv kan gjøre for at barna skal lære norsk og bli godt integrert i det nye hjemlandet. I forslaget har jeg gjentatt de ti råd som Christian Tybring-Gjedde har formulert, herunder: La barna se norsk barne-TV, snakk norsk hjemme og lær selv norsk, la barna omgås etnisk norske barn og delta i bursdagsfeiring hos disse og la barna delta i idrettslag, musikkorps, og delta i foreldremøter, ikke ta med barna på lange ferier i opprinnelseslandet, la barna, også døtrene, få prøve seg fram i det norske samfunnet, ikke legg kulturelle eller religiøse restriksjoner og begrensninger på deres bevegelsesfrihet, etc.
Spørsmålet er om vi skal tillate at foreldre motarbeider en integrering og ikke ønsker at barn skal bli for «vestlige» eller for «norske». Mitt svar er et klart nei, det skal vi ikke akseptere. Alle barn født i Norge av norske statsborgere skal sikres en forsvarlig opplæring i norsk før de begynner på skolen. Slik jeg ser det, er det omsorgssvikt etter barnevernlovgivningen hvis foreldrene ikke bidrar aktivt og positivt til at de lærer seg norsk. Foreldre som motsetter seg integrering og språkopplæring av sine barn må selvsagt kunne gis klare pålegg, slik barnevernlovgivningen gir adgang til. Barns beste må gå foran foreldrenes ønsker.
Derfor en Integreringsetat, med et overordnet ansvar for en god integrering som også koordinerer innsatsen til barnehager, skole, barnevern, frivillige organisasjoner, helsetjenesten, og så videre. Vi i Frps bystyregruppe har således fremmet et konkret forslag til hva og hvorledes vi kan gjøre det bedre. Når kommer det forslag fra andre partier? Eller skal de som vanlig bare kritisere.