Kultur

Hatprat - ikke bare et radikaliserings-problem

Tirsdag 11.februar lanseres den norske utgaven av Europarådets kampanje for å øke både ungdommer og voksnes beredskap og engasjement mot hatprat

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For noenungdommer har skjellsord som «jøde», «homo» og «hore» blitt en del av hverdagen, både skolegården og i sosiale medier. Mange ungdommer forteller at de bare bruker skjellsordene som en spøk. Men ytringer som bærer negative fordommer, gjør noe med tilhørerne. Enten de er ment å krenke eller ikke.

Hatefulle ytringer svir, stikker og sårer. Den onde hensikten trenger med andre ord ikke å være tilstede for at ytringene skal ha negative virkninger. I nettkommunikasjon er det særlig lett å såre, ettersom reaksjonene på ytringene kan være mindre synlige. En avsender av en sleivete bemerkning bak en dataskjerm ser ikke ubehaget, skuffelsen eller krenkelsen i ansiktet til den andre. Avsenderen ser i mange tilfeller bare tausheten. Ikke hva skjermen skjuler.

Hatefulle ytringer kan være en mobiliserende faktor inn i vold og radikalisering. Å bli vant til å dele inn mennesker i mer eller mindre verdifulle kategorier og til å avhumanisere dem, kan sette i gang farlige mekanismer. Hvis man tøyer grensene for hvordan man omtaler hverandre, tøyer man også grensene for hvordan man behandler hverandre.

Hatprat har konsekvenser for dem som blir omtalt. Når en som beveger seg på nettet finner hat, forakt og trusler rettet mot seg som person eller mot gruppen hun eller han tilhører, rammer dette den personlige integriteten. Av disse negative ytringene kan man bli skremt. De kan føre til angst og redsel, og til og med til sykdom.

Veien fra hatprat til radikalisering og hatkriminalitet er ikke enautomatisme, men den kan være kort når grensen mellom en meningsytring, en krenkelse og et kriminelt overgrep er uklar. Fra en innvandringsfiendtlig uttalelse i et kommentarfelt til det lukkede rasistiske verdensbildet på en høyreradikal Facebook-side er det bare noen museklikk.

Kommentarfeltene i norske aviser har flommet over av hatefulle ytringer mot rom-tiggere. Uttalelser som «de er som brunsneglene, som kommer til hagene våre om sommeren, og de burde behandles deretter» har ikke vært uvanlige. I et prosjekt som ble gjennomført på fem Oslo-skoler i 2013 betegnet en elev i tiende klasse rom-tiggere som menneskelig søppel i en anonym spørreundersøkelse. Hvor har han denne forestillingen fra?

Her ligger det en utfordring for vårt samfunn, og ikke minst for alle som jobber med ungdom: kritisk tenkning, media- og informasjonskompetanse blir helt grunnleggende elementer for unge mennesker som skal bevege seg i det virtuelle landskapet. Men vi trenger også en annen kompetanse: ivaretakelse av menneskeverdet. Krenkelser må utløse forsvarsreflekser i forhold til andres verdighet.

Det fins en rekke gode grunner for å sette i gang et arbeid med å reflektere over de konsekvenser det har å gi rom for hatefulle ytringer i det offentlige rommet. Dette inkluderer også også den virtuelle offentligheten som internett har blitt. Tirsdag den 11. februar lanseres derfor kampanjen «Stopp hatprat» i Norge. Kampanjen er en del av en større europeisk kampanje iverksatt av Europarådet for å etablere menneskerettighetsorienterte kulturer på nettet. Kampanjen er i første omgang rettet mot ungdommen,

Spillereglene som skal gjelde i den offentligheten vi alle er medborgere av utformes i den aktuelle kommunikasjonen. Det er der vi etablerer en standard for hva som er greit eller ikke. Kampanjen er derfor ikke en forbudskampanje som vil kneble andres ytringer eller kriminalisere både det ene og det andre. Kampanjens mål er først og fremst å skape bevissthet, kompetanse og engasjement hos de unge, slik at de gjenkjenner krenkende ytringer, og slik at de forstår krenkelsens konsekvenser. Et viktig prinsipp bør være at alle skal kunne delta i samfunnet uten å være redd for å bli krenket. For å forsvare de unges rett til deltagelse og verne mot krenkelser på nettet må vi motarbeide hatefulle ytringer.

Hatprat-kampanjen ønsker å bidra til at det blir et systematisk fokus på hatefulle ytringer i alle variasjoner. Vi ønsker en større bevissthet om de negative konsekvensene, og vi ønsker å bidra til at både ungdommer og voksne utvikler en beredskap til å motarbeide hatpratet i det offentlige rommet – det fysiske og det virtuelle.

Den norske kampanjen lanseres 11. februar kl 18-10 på Litteraturhuset. Velkommen!

Claudia Lenz/Det Europeiske Wergelandsenteret, Hafsa Maqbul, Antirasistisk senter og Anne Brigitta Nilsen/HiOA på vegne av Stopp hatprat kampanjekomiteen

(Skeiv Ungdom, Redd Barna, Europeisk Ungdom, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Den norske Helsingforskomité, Antirasistisk Senter, Det Europeiske Wergelandsenteret, HiOA)

Mer fra: Kultur