11. september er en brutal dato. På denne dagen i 1973 gjennomførte general Augusto Pinochet i Chile sitt militærkupp. 3.000 mennesker ble likvidert eller forsvant. 40.000 ble torturert i landets hemmelige fengsler. 11. september 2001 ble USA rammet av det mest omfattende terroranslaget i landets historie. 3.000 mennesker døde som følge av udåden. USA svarte med å gå til krig mot Afghanistan og deretter mot Irak. Samtidig iverksatte den politiske ledelsen et eget torturprogram. Det skjedde på Guantànamo og i hemmelige fengsler over hele jordkloden.
Etter kuppet i Chile fraktet militærregimets agenter sine fanger til mørke fangehull over hele landet. Der ble de mishandlet og torturert. Som NRKs korrespondent i Chile fra 1988 til 1992 intervjuet jeg flere av ofrene. De var likevel heldige. Mange av Pinochets fanger kom aldri tilbake. Noen ble skutt og er senere gjenfunnet i massegraver. Andre bare forsvant. Noen av de som ble torturert, ble fraktet til nazikolonien Colonia Dignidad, 50 mil sør for hovedstaden Santiago.
Kolonien ble bygget tidlig på 1960-tallet. Da kom den tidligere nazi-legen Paul Schäfer sammen med 300 tilhengere til Santiago fra Tyskland. Schäfer hadde flyktet fra sitt hjemland og var etterlyst, mistenkt for seksuelle overgrep mot barna på et barnehjem han drev. Med økonomisk hjelp fra andre nazister kjøpte Schäfer et 9.000 hektar stort jordbruksområde. Her ble det bygget opp et samfunn bak høye piggtrådgjerder. Inne i kolonien var det streng disiplin. Fattige chilenske barn i landsbyene rundt kolonien ble tilbudt skolegang og medisinsk hjelp. Noen av dem ble adoptert. Det tok over 20 år før det ble avslørt at koloniens leder misbrukte flere av barna. Da general Pinochet tok makten ble nazikolonien støttespillere for diktaturet. Pinochets etterretningsorganisasjon DINA fikk bruke Colonia Dignidad som tortursenter. Det ga også makt til kolonien. Mens grusom tortur fant sted i koloniens kjellere, kunne naziflyktninger gjemme seg inne i kolonien.
De første fangene ble fraktet til kolonien rett etter kuppet. Flere av dem var utpekt av den beryktede «Maskemannen». Han sto inne på Santiagos fotballstadion, med en maske over hodet, og fortalte hvilke fanger som var diktaturets «farligste» motstandere. Som tidligere medlem av Salvador Allendes sosialistparti, kjente han de viktigste aktivistene.
Jeg laget en dokumentar for NRK om nazikolonien, der jeg intervjuet flere personer som var blitt mishandlet der. Jeg prøvde også å få et intervju med koloniens ledere, og reiste dit. Da jeg kom til inngangsporten, ble jeg omringet av aggressive tyskere og chilenske soldater. Alt vi hadde filmet ble konfiskert. En av tyskerne så på meg og snerret: «Vi vet alt om deg. Også hvor du bor». Da vi satte oss inn i leiebilen vår litt senere, var den sprøytet full av giftgass. Vi kjørte de seks timene tilbake til Santiago med alle vinduene åpne. Vi tre som satt i bilen fikk utslett på kroppen.
Da militærregimet måtte gi fra seg makten på 1990-tallet, ble mye av sannheten om Colonia Dignidad fortalt. Koloniens ledere rømte. Schäfer selv dro til nabolandet Argentina. Der ble han senere arrestert. Inne i kolonien ble det funnet en labyrint av tuneller og bunkere. De var fylt med store mengder våpen. Kolonien hadde også lagre med biologiske våpen. Nylig har 100 chilenske borgere, som ble holdt innesperret i Colonia Dignidad, gått til søksmål både mot Chiles regjering og mot Tysklands regjering. De sier at begge regjeringene måtte ha vært klar over hva som skjedde der inne. Hvorfor gjorde de ikke noe for å stoppe overgrepene?
I 2005 ble det funnet et eget arkiv inne i kolonien. Det består av 40.000 dokumenter. De chilenske myndighetene nekter å offentliggjøre arkivene. De sier det er «av hensyn til rikets sikkerhet». Det er startet en egen kampanje for å få åpnet arkivet, som kanskje kan fortelle sannheten om torturen og de som forsvant. Det er også blitt hevdet at CIA, som støttet Pinochets diktatur, hadde brukt kolonien som treningsleir. Kan dokumentene inneholde noe om dette?
Hemmelige torturfengsler er ikke bare en tragisk virkelighet fra fortiden og i brutale diktaturer. Da USA startet sin såkalte «kamp mot terror» i september 2001, autoriserte Bush-regjeringen et eget torturprogram. I mange land ble USAs «fiender» tatt hånd om. De ble fraktet i hemmelige fangefly til mørke torturkjellere over hele verden. De tre NATO-landene Polen, Litauen og Romania - Norges allierte - tillot CIA å bruke tortur i fengsler i deres land. Som godtgjørelse betalte CIA15 millioner dollar til den polske etterretningstjenesten. Der inne ble for eksempel Khalid Sheik Mohammed utsatt for vanntortur hele 183 ganger, før han ble sendt videre til Guantànamo.
I USA har Senatet laget en rapport på 6.300 sider som har gransket USAs torturprogram. President Barack Obama nekter å offentliggjøre den. Ni menneskerettighetsorganisasjoner krever nå i en uttalelse at rapporten må legges fram, fordi det amerikanske folket «må få vite sannheten».