I den senere tids debatt om arbeidslivets øvre aldersgrenser, har mange ment mye om eldre arbeidstakere og deres (fallende?) arbeidsprestasjoner. Men hva sier forskningen?
I «The Relationship of Age to Ten Dimensions of Job Performance» (2008) av Thomas W.H. Ng og Daniel C. Feldman undersøkes forholdet mellom alder og ti dimensjoner av jobbutførelse. De så på hvilke effekter alder har på arbeidsprestasjoner. Tidligere forskning har vist ulike resultater: det vil si både positive, nøytrale og negative alderseffekter på prestasjoner. Arbeidsmiljøet har endret seg vesentlig gjennom de siste 30 år og derfor gir undersøkelser fra 1970-årene helt andre resultater enn nyere undersøkelser.
Ng og Feldman fant ingen gjennomsnittlige alderseffekter på: 1) Selve arbeidsoppgavene og jobbutførelsen, 2) Kreativitet, 3) Eldre presterte dårligere i opplæringsprogrammer (men bare litt), 4) Eldre hadde litt større sykefravær, men mindre fravær utenom sykefravær, 5) Viste generelt litt større treghet. Ng og Feldmann fant positive effekter for eldre på: 1) Bedre på sikkerhet, mindre ulykker og fulgte oftere sikkerhetsregler, 2) Bedre på bedriftsinternt ansvar, 3) Bedre på lojalitet og hjelpsomhet overfor kolleger og nyansatte, mindre klaging, og viste generelt mindre negativ adferd, 4) Mindre rusmisbruk, 5) Mindre aggressiv adferd og sabotasje.
Ng og Feldman gjennomfører en lignende analyse i 2012, og den bekrefter funnene fra 2008. De så på om det finnes empiriske bevis for de seks mest vanlige stereotypiene knyttet til eldre arbeidstakere. De finner med ett unntak at stereotypiene ikke stemmer med virkeligheten. Det er ikke forskningsmessig grunnlag for å hevde at eldre arbeidstakere er mindre motiverte, mindre endringsvillige, mindre lojale, har dårligere helse eller er mer sårbare for balansen mellom arbeid og fritid. De fant imidlertid at eldre arbeidstakere er noe mindre interesserte i å delta i opplærings- og karriereutviklingsprogrammer.
H70-studien fra Sahlgrenska Akademin i Göteborg har også interessante funn om hvordan 70-åringers helse og funksjonsnivå har endret seg betydelig i løpet av 30 år. I 1971 ble over 1.000 70-åringer født i 1901 og 1902 undersøkt. I 2000 startet en ny undersøkelse av 70-åringer født i 1930. Deltakerne i undersøkelsene er blitt fulgt opp gjennom flere år. Hovedkonklusjonen er at dagens 70-åringer ikke er som 70-åringer for 30 år siden: Dagens 70-åringer er mer intelligente enn 70-åringene var for 30 år siden. De scoret bedre på intelligenstestene, og andelen som hadde utdanning ut over grunnskolen hadde økt fra 14 til 40 prosent. Dagens 70-åringer er friskere og piggere, har oftere sex og er mer utadvendte. Andelen som trengte hjelp til private gjøremål sank fra 25 til 12 prosent. På den annen side er det flere 70-åringer som er skilte og flere opplever ensomhet. Det kan se ut til at den psykiske helsen ikke har forandret seg noe særlig.
Fra Norge er aldring, arbeidsevne og arbeidsprestasjoner blant annet omtalt i rapporten «Ny kunnskap om aldring og arbeid» (2012) av Per Erik Solem ved NOVA. Her skilles det mellom arbeidsevne og arbeidsprestasjoner. Ved bruk av ulike mestringsstrategier opprettholder mange eldre arbeidstakere gode arbeidsprestasjoner selv om arbeidsevnen skulle bli svekket. Arbeidsevnen svekkes noe med alderen, men arbeidsprestasjonene er mindre berørt av alder. Motivasjon er en viktig faktor for gode arbeidsprestasjoner, og eldre arbeidstakere har oftere sterkere indre motivasjon for jobben enn sine yngre kolleger. Virkningene av alderen og arbeidsprestasjoner varierer imidlertid med yrke og arbeidsoppgaver. Alderen kan være en ulempe i noen jobber som krever raske reaksjoner og mye fysisk styrke, mens alderen er en fordel i jobber der erfaring teller.
Alt i alt finnes det neppe forskningsmessig belegg for å påstå at eldre arbeidstakere som gruppe presterer dårligere enn sine yngre kolleger. Alder gir i hovedsak ikke noe godt grunnlag for å vurdere arbeidsprestasjoner. Ved å betrakte eldre arbeidstakere som en ensartet gruppe, går sannsynligvis mange arbeidsgivere glipp av innovasjon, utvikling og gode arbeidsprestasjoner. Arbeidsmotivasjon og arbeidsprestasjoner er veldig individuelt, og stort sett uavhengig av alder.