Kultur

Regjeringsbygninger og ordførere!

Svikter Fabian Stang sine konservative idealer?

Ordfører Fabian Stang kaster frem en idé til nytt regjeringskvartal. Løsningen som sådan fortjener ikke mange kommentarer. Han ber om kjeft og det skal han få. At han har idéer er ikke galt. Men utgangspunktet er galt. Han forutsetter at Y-blokka må rives! ”Noe fornying må vi ha”, sier han uten tunge begrunnelser. Nei, vi trenger ikke fornying for fornyingens skyld. Så definitivt ikke her hvor det eksisterende ikke står i veien for fremskrittet. Dette er godt dokumentert i Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk. Verneverdien er uomtvistelig. Ny bruk er fortsatt uproblematisk. H-blokka og Y-blokka representerer det beste fra etterkrigstidens arkitektur.

Bygningene har, ikke overraskende, mange likhetstrekk i detaljer og brukbarhet. Det er form og størrelse som skiller Y-blokka fra H-blokka. Kontrasten knytter de også til hverandre, de er skapt sammen - for hverandre. Dette arkitektoniske samspillet må ikke undervurderes ved å tenke at bygningene står godt alene, og at bevaringssaken bare gjelder H-blokka. Det blir som å fjerne den ene av bygningene i universitetsanlegget på Karl Johan. Stangs løsning blir ”patetisk” sentimental i forhold til arkitekt Viksjøs geniale grep om helheten i regjeringskvartalet.

Y- og H-blokka ligger der det tidligere empirekvartalet lå. Etter vår tids begreper var dette høyst verneverdig. Den 22. Juni 1949 avviste Stortinget høyrerepresentanten Rolf Strangers (senere ordfører i Oslo) forslag om utsettelse av et rivingsvedtak for restene av empirekvartalet. Hans bestrebelser førte ikke frem, men han holdt sine konservative idealer høyt og kjempet for dem. Det handler om åbevare og bygge videre på nedarvede verdier, og stille seg avvisende til endringer som kan ødelegge disse.Skal vi oppleve, 65 år etter, at høyremannen Fabian Stang, Oslos ordfører, fører an i det overgrep en riving av Y-blokka vil være mot et av vår tids mest verneverdige bygningsmiljøer?