Internett representerer en formidabel demokratisering av ytringsfriheten. Prisen vi betaler er at hva som helst nå kan publiseres. Inklusive hat, mobbing, rasisme, antisemittisme og så videre. Noen netthatere er «i god tro».
Deres frykt og hat er basert på feilaktige oppfatninger om innvandrere, sigøynere, jøder, muslimer, kvinner, homofile … Men andre sprer hat i ond tro – de vet, eller burde vite, bedre. De utnytter andres usikkerhet og uvitenhet for å nå sine egne religiøse, politiske og ideologiske mål. I Norge har vi hat og trusler på Facebook og nettvideoer knyttet til salafi-jihadist-miljøet Profetens Ummah. Men også kristne sprer hat og rasisme.
Vi vet at Anders Behring Breivik suget til seg sine meninger fra internett. Han skrev litt selv og klippet og limte sammen 1500 sider med «analyse» og brukte dette til å begrunne sin terror. Ideene deler han med mange. Han opptrådte på Document.no, men også flere andre nettsteder. Likevel er det ikke særlig tvil om at han hadde mange meningsfeller – blant andre Peder Are Nøstvold Jensen, alias Fjordman – nettopp på Document.no. Det gjør ikke nettstedet redaksjonelt til noe talerør for den deskriptivt ekstreme kontrajihadistiske «virkelighetsforståelsen», men en plattform der mange av dem med slike meninger kan puste til hatets glør.
Andre steder på internett er verre og mer eksplisitt hatefulle. Ofte leveres hatet anonymt. Som på nettsidene til Stopp islamiseringen av Norge (Sian). Men også Sians leder Arne Tumyr gir sitt besyv, under fullt navn, blant annet gjennom rasistiske påstander om muslimer og løgner om Hadia Tajik.
Og det finnes mangt å hate. Eivind Berge sprer fortsatt hat mot kvinner, og hans opprømte og rosende ord om Breivik ligger ennå på bloggen. Selv etter arrestasjon for trusler mot politiet. Kvinnehat synes da også å være den mest utbredte hatformen på nettet.
De ganske primitive nettsidene til Vigrid, hvor Tore Tvedt vedlikeholder sin kvasireligiøse nazisme og antisemittisme, har fått konkurranse av langt proffere nett«aviser». Den notoriske antisemitten og holocaustfornekteren som tidligere kalte seg Gassegeir, Bjørn Brataas, har startet en av disse. Her presenterer han blant annet smakebiter fra Der Stürmers arkiv av antisemittiske karikaturer. Brataas er ikke nynazist – bare nazist. Forståelig da at bloggen «Jødenes hender», som påstår at «Jødenes hender er stenket i arisk blod», reklamerer for «avisen» til Brataas. Han på sin side oppfordrer sine lesere til å reklamere for hans «avis» på en annen rasistblogg, «Fyret».
Et annet hatfenomen finner vi i miljøer som er opptatt av alternativ behandling og som er motstandere av vaksine. Her florerer et hat uten like, med de groveste og grunnløse beskyldninger mot deres kritikere og særlig Human-Etisk Forbunds kampanje «Ingen liker å bli lurt». Usanne beskyldninger om pedofile overgrep og pedo-aktivisme er tydeligvis særlig populært.
Et av problemene med netthat er at det siver inn i andre deler av offentlig debatt. «Snikislamisering» var et uttrykk på internett lenge før Siv Jensen framførte det i sin landsstyretale i 2009.
Flere instanser innser nå nødvendigheten av å ta til motmæle. Oslo kommune har invitert en rekke organisasjoner til å være med for å møte og forebygge hatretorikk og ekstremisme på nettet. Human-Etisk Forbunds fylkeslag i Oslo har blitt bedt om å utvikle et prosjekt som kan koordinere en slik «Motoffensiv».
Samtidig skjer det ting i rettsvesenet. Om få dager starter rettssaken mot (den tidligere) lederen av Profetens Ummah som er tiltalt for å ha framsatt en rekke trusler mot både journalister, Det mosaiske trossamfunn og andre. Hans aktiviteter på Facebook omfatter også hyllest av flere terroraksjoner, blant annet gisselaksjonen og drapene på 38 personer i In Amenas i fjor, alt i hans guds navn.
En rabiat vaksinemotstander ble i fjor sommer pålagt av retten å fjerne blogginnlegg med pedofilibeskyldninger mot en navngitt person med pålegg om dagbøter om så ikke skjedde. Da skjedde det – og andre som hadde kopiert det rabiate innholdet måtte også fjerne det fra sine blogger. Det sivile søksmålet vil komme opp i løpet av året.
Så noe skjer. Likevel, det er neppe mulig å stoppe alt hatet, men kanskje kan det begrenses? Hvis vi alle gjør en innsats.
Det er enda større behov for digitale nabokjerringer nå enn før 22. juli 2011.
Lars Gule
Først publisert i Klassekampen 24.01. 2014