Nordmenn som krever sin egen grunnlov, arbeidere i Mosambik som krever høyere lønn, indiske kvinnegrupper, miljøbevegelsen og millioner av mennesker på Facebook som samler seg og kaster diktatorer.
Historien er full av eksempler på at folkelige bevegelser og ideer har påvirket samfunnsutviklingen. Norad støtter norske frivillige organisasjoner som arbeider for utvikling, demokratisering og omfordeling av makt i fattige land. I år skal vi bruke nesten en og en halv milliard kroner til dette. Norske organisasjoner gjennomfører forskjellige prosjekter i nesten hundre land med norske støtte. Blir 2014 det året vi må prioritere strammere? Hva bør vi i så fall konsentrere oss om?
(Kirkens Nødhjelp jobber med jenter og omskjæring i Etiopia. Foto: Kari Ulveseth)
Norsk bistand i sin helhet har vært oppe til eksamen. OECD har gjennomgått norsk bistand. Det er stå-karakter for oss, og litt ros til sivilsamfunnsorganisasjonene, men som alle norske utviklingsministere har sagt tidligere, anbefaler også OECD-DAC mer bistand til færre land og prosjekter. Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland, men må vi gjøre alt overalt for det? I likhet med Sjefen vil jeg nødig foreslå kutt, men tillater meg å spå tema som vil står øverst på blokka i 2014.
- Klima endrer seg. Den første vintermåneden på Østlandet føltes mer som starten på våren, men mer alvorlig er det at avlingene kan svikte flere afrikanske land. Sivilsamfunnsorganisasjoner jobber med klimatilpasning i jordbruket, politisk påvirkning av myndigheter og utvikling av alternative energikilder til olje og gass. Enda klarer vi ikke å redusere utslippene våre i Norge. Hva kan vi gjøre for å hjelpe andre land med å redusere sine og tilpasse seg de kommende klimaendringene?
- Krig og terror. Etter en veldig positiv utvikling, har verden blitt mindre fredelig de siste årene. I Syria er framtiden usikker og Sør-Sudan vipper på kanten til borgerkrig. I alle land finnes det fredsbevegelse og andre sivilsamfunnsaktører som hele tiden jobber for alternative fredelige løsninger til konflikt. Og der konflikten har brutt ut finner vi de store hjelpeorganisasjonene som deler ut mat, tepper og telt til millioner av flyktninger. Sivilsamfunn i kryssilden får nok å gjøre i 2014. Men i hvilken grad bistår vi nasjonale myndigheter der det skjer- og for å unngå at det skjer igjen - 21 år etter Oslo-avtalen? Hvilke fortrinn og evner besitter Norge og norsk sivilsamfunn som kan bidra til en mer fredelig verden i 2014?
- De nye Tusenårsmålene. Noen mål er nådd, men det er fortsatt en lang vei å gå. Kartet for hvor verdenssamfunnet skal strekke seg de neste 15 årene tegnes nå. Norge skal bidra til å finansiere nye mål, men hva ellers skal vi bidra med?
- Fordeling. Verdens raskest voksende økonomier finnes i Afrika, men smitteeffekten på arbeidsplasser og skatteinntekter er svak. Her trengs det organisasjoner med smarte økonomer, fagbevegelse med ønsker om fordeling og NGOer som samarbeider med næringslivet for å skape flere arbeidsplasser for stadig større ungdomskull. Norge er det landet i verden med minst forskjeller, men hva kan norsk sivilsamfunn bidra med til å minske forskjellene andre steder?
- Energi. 1,3 milliarder mennesker lever enda uten noen form for strøm, men i år kan dette raskt forandre seg. Batterier som kan spare på solenergi til kvelden når millioner av barn skal gjøre lekser, er bare et eksempel på hvordan strøm forandrer liv dramatisk. Norge har lang erfaring med utvikling av energi, men det finnes andre land med mer kompetanse og guts til å nå ut i Afrika og Asia. Hvilken rolle kan Norge spille her?
Det som ikke står her. Store ideer og løsninger har ofte oppstått i sivilsamfunnet. Hvem vil i løpet av 2014 komme opp med de geniale kreative tiltakene som kan skape avgjørende, små og store endringer? Kommentarfeltene i denne bloggen er blanke. Fremtiden begynner nå! Les også andres spådommer for utvikling i 2014. Hvem får rett?
