EM på skøyter. Begrepet rammes inn av bilder i svart/hvitt, sol, snøkanter, tilskuere i hatt og frakk og Fred Anton Maier på Bislett foran fullsatte tribuner. Det vil si, ingen satt. Alle sto. 28.000 var det plass til. Det var nostalgien.
Nåtida er Vikingskipet, kunstlys, ingen snøkanter, to nordmenn i medaljekampen og kanskje et par-tre tusen på tribunene. Men heldekning på TV med analyser og hundredeler, rundetider og poengsummer. Noen av oss henger med fortsatt. Hvorfor? Fordi skøytesport handler om noe uforanderlig. Om siste indre, før eller etter skjema. Nostalgien og historien er en viktig del av skøytesporten. Derfor applauderer vi arrangementet på Frogner stadion søndag om en uke: 100-årsjubileet for tidenes lengstlevende verdensrekord. Satt i Davos 18. januar 1914 av Oscar Mathisen. 2.17,4 på 1500 meter. Dagens hovedtaler er skøytepresident Rune Gerhardsen. Så kan alle som vil gå ut og gå 1500 meter på 2.17,4, eller fortere. Eller saktere. Slik behandler man sportens sjelefrender. For noen er det nerder på høyeste nivå. For de fleste er det sunn moro.
Hundre år etterpå handler denne sesongen også om 1500 meter. Det er fordi Håvard Bøkko av en eller annen grunn plukket ut denne distansen som sitt hovedfokus foran OL i Sotsji om en måned. Han tok bronsemedalje i Vancouver for fire år siden, nå har han vinnerambisjoner. Den direkte årsaken er at Sven Kramer vil vinne både 5.000 og 10.000 meter. 1500-meteren er åpen. Men Bøkkos vinnerambisjoner er det ingen grunn til å hausse opp ytterligere. Hans plasseringer i verdenscupen på 1500 meter så langt i vinter er 12-11-9-9. Han er til og med passert av landslagstrenerens sønn, Sverre Lunde Pedersen.
Men dette er også inngangen til enda et skøytemesterskap på Hamar, der Europas og verdens beste skøyteløper ikke er med. Sven Kramer ligger på treningsleir foran OL. Det samme gjør Ivan Skobrev. Norge har ikke fått europamesteren på skøyter siden Johann Olav Koss vant i Sarajevo i 1991. Akkurat som i Tour de Ski er ikke verdens beste med. Men i skøytesportens svært omfangsrike historiebøker spør man sjelden om hvem som ikke møtte opp. Det står ikke i fotnotene. Og Håvard Bøkko og Sverre Lunde Pedersen er medaljekandidater, selv om favorittene fortsatt kommer fra Nederland og Russland.
Derfor kan dette mesterskapet for en gangs skyld leve helt til siste løper er i mål på 10.000 meter. I Kramers fravær kan vi få en ny leder sammenlagt etter hver distanse. Det er derfor vi har hentet fram bildet av Fred Anton Maier. Dette var løperen som var så treg på 500 meter at han trengte det neste døgnet til å ta igjen det tapte. Da han gikk i mål på Bislett i 1968 på verdensrekorden 15.20,3 var han også europamester. 15.20,3. Til sammenligning er Håvard Bøkkos personlige rekord på 10.000 meter 12.53,89. Om Maier hadde holdt sitt 500-metertempo hele milløpet, hadde han ikke hatt en sjanse.
Mange krever fornyelse av skøytesporten. Den har tapt kampen om TV-publikum. Men det er et ensidig norsk fokus. Internasjonalt har den løpere i verdenstoppen fra alle kontinenter unntatt Afrika. Kortbane er en stor OL-øvelse i Sotsji, men dessverre uten norsk deltakelse. Vi dyrker nostalgien helt til vi har en medaljekandidat på kortbane også. Det kan vi få bare ved å delta. Steven Bradbury opplevde at hele feltet foran ham falt da han skled inn til Australias første vinter-OL-gull i Salt Lake City i 2002. Han fornyet skøytesporten alene.