- Går denne til Asker?
- Jeg vet ikke.
Denne lille dialogen oppsummerte for meg onsdag ettermiddag NSBs primære problem. For meg er det verre med dårlig eller ingen informasjon enn gamle anlegg.
Jeg har pendlet til Drammen fra Oslo siden midten av august. En gunstigere retning enn andre veien, er jeg klar over. Jeg får alltid sitteplass til jobb og på vei hjem igjen er toget som regel nesten tomt. Jeg har vært kjempefornøyd, og kommer til å savne toget. En halvtime for seg selv med avisen to ganger om dagen er helt fint. Og så har jeg hatt flaks med det berømte togkaoset som hyppig rammmer de reisende. Daglige turer fram og tilbake siden midten av august og jeg har aldri opplevd noen særlige forsinkelser. NSB burde sannsynligvis få meg i glass og ramme og stille meg ut som «Den fornøyde passasjer».
Men onsdag fikk jeg studere fenomenet «togkaos på Østlandet» på nært hold. Jeg forsto det med en gang jeg spant gjennom svingdøra på Drammen stasjon. Avgangshallen var stinn av folk og på tavla lyste det mot meg: INNSTILT. Det satt to NSB-ere i skranken og snakket i telefon og den eneste kilden til info var ryktebørsen. Jeg fanget opp noe med busstasjonen. Løp dit. Løp tilbake. Og langt der borte i Doktor Hansteins gate sto det en enslig buss. Buss for tog. Jeg ble stående igjen som en av tre passasjerer. Så kom det flere busser. Så kom hordene. Og spørsmålene.
Hvor skulle bussene? Bussjåførene visste ikke og vel om bord fortsatte passasjerenes gjettelek. Asker? Asker. Vi skulle til Asker. Der ventet enda mer texas. Asker stasjon var proppfull av folk. Vi som skulle mot Oslo kom oss knapt av for folk som skulle på, hjem til Drammen eller videre mot Bergen. På vei over til den andre siden så jeg ned på menn i regelrett håndgemeng for å komme seg på bussene. Og på perrongene var det intet å lese.
Mennesker gikk fram og tilbake på broen. Opp og ned til perrongen. Ingen visste noe. Og ikke en lyd fra NSB. Det vil si det ble mumlet over høyttaleranlegget. Helt umulig å høre hva, dessverre.
Jeg forstår at NSB har utfordringer i anlegg og etterslep. Men det er ikke det som gjør folk oppgitt. Vi lever i informasjonens tidsalder. Vi forventer info. Ikke bare om at signalanlegget på Brakerøya er nede. Men alle blir roligere bare de får beskjed om hva de kan vente seg. Enten man er kjosfast i Thailand eller sporfast i Asker.
Når går togene fra Asker mot Oslo igjen? Vet man ikke, så si det. Når togene endelig er ankommet Asker og skal snu, når tror dere at de skal gå? Vet ikke? OK, men del det! Det er mange kilder til togkaos, men de skal alle informeres om. Denne fellesnevneren kunne NSB vært betydelig bedre på. Infoen burde i det minste gå på skinner.
Publisert i Dagsavisen Fremtiden samme dag.