Kultur

Utdanning for fremtiden

Både statsministeren og NHO-lederen er opptatt av kompetanse i utdanningssektoren. Men det snakkes lite om hva som må til for å møte morgendagens utfordringer i helsetjenesten. Da er det mest snakk om antall hender. Det holder ikke mål.

Behovet for riktig kompetanse har vært et tema NHO har satt på dagsorden i forbindelse med årskonferansen sin. Statsministeren snakket om fremtidens kunnskapssamfunn i sin nyttårstale. De fleste av oss forventer å møte kompetente helsepersonell når vi blir syke eller har bruk for hjelp og omsorg. Men det holder ikke lengre å fokusere på å øke antall omsorgsfulle hender, hvis riktig kompetanse mangler. Motiverte sykepleiere må få tid og ressurser til å øke kompetansen, slik at de kan bidra til å løse morgendagens utfordringer i helsetjenesten.

For å sikre at pasienter også i framtiden møter kompetente helsepersonell, må myndighetene anerkjenne at helsetjenesten trenger riktig kompetanse på ulike nivå. Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viser at om 20 år vil vi mangle nesten 80 000 ansatte med helsefaglig utdanning, derav nesten 30 000 sykepleiere. Regjeringen har gitt signal om at utdanning må tilpasses nye behov. I følge Stortingsmeldingen ”Utdanning for velferd” må utdanningen sørge for kompetanse som gjør at helsepersonell kan utøve yrket i tråd med endrede krav og dermed også bidra til kunnskapsutviklingen på sitt fagområde. For at helsepersonell skal være godt nok skodd for dette, må vi utdanne flere sykepleiere på masternivå og med forskningskompetanse.

Mastersyken rammer få

Det har i den senere tid vært en debatt om masterutdanningenes plass og omfang, gjerne omtalt som mastersyken. Direktøren i Spekter er bekymret over at det er etablert for mange irrelevante og unyttige masterprogram for sykepleiere. Det kan godt være at ikke alle utdanningene skal være som i dag. Men det høres ut som om ”alle” løper og tar en masterutdanning. Slik er det slett ikke. Faktisk går under 2 promille av nærmere 80 milliarder kroner i offentlig sektor til kunnskapsutvikling og forsknings- utviklings- og innovasjonsarbeid (Hagen 2011). Dette signaliserer at argumentasjonen om utdanningen må føres langs andre linjer enn at det er for mange sykepleiere som tar en masterutdanning.

Kompetanse til å utvikle praksis

Helsepersonell vil framover møte mer komplekse og sammensatte helseproblemer, en økende variasjon av pasient- og brukergrupper og de må løse mer avanserte oppgaver enn i dag. Det krever kompetanse til å forholde seg kritisk og reflekterende til ny kunnskap, og ikke minst, ha ferdigheter til å utvikle praksis basert på ny kunnskap. Slik kunnskap vil ha direkte betydning for pasienter og deres pårørende. Vi vil trekke fram et par eksempel for å illustrere bredden av utfordringer i morgendagens helsevesen.

Informerte og kompetente pasienter og pårørende

Størstedelen av Norges befolkning har tilgang til helseopplysninger på internett. Ved sykdom søker de svært målrettet etter relevant informasjon. Pasienter kan være mer oppdatert på ett område enn helsepersonell. Men det betyr ikke at alle har den nødvendige kompetansen til å vurdere kvalitet og relevans av tilgjengelig informasjon. Helsepersonell vil i økende grad være informasjonsarbeidere. De må ha kompetanse til å oversette og tolke innholdet og informasjonens troverdighet. Helsepersonell vil stadig oftere veilede pasienter og deres pårørende slik at de kan få hjelp til å manøvrere i det uoversiktlige informasjonshavet.

En rivende teknologiutvikling

Utvikling og bruk av teknologi i velferd og omsorg griper raskt om seg. I festtalene får vi inntrykk av at dette skal redde oss når fravær av tilstrekkelig og kompetent personell ikke finnes. Men løsningene kommer ikke på plass og blir ikke nyttige hjelpemidler av seg selv. Vi vet at det i dag er svært uoversiktlig og uavklart hvilken kompetanse sykepleiere får på dette feltet i grunnutdanningen, noe som ikke bare er et norsk fenomen. Eksempelvis sier bare 2 % av sykepleierne i England at de har erfaring med velferdsteknologiske løsninger. Det en risiko for at en rivende teknologiutvikling møter en tradisjonell helsetjeneste. Helsepersonell må gjennom høyere utdanning få redskap og metoder som gjør dem i stand til å prioritere, ta i bruk og videreutvikle teknologiske løsninger. De må kunne definere fremtidige behov og kommunisere med eksperter innen tekniske fagområder.

Tenk langsiktig

Fremtidens helsepersonell må ha en stor bredde av både praktisk og teoretisk kompetanse på ulike nivå. Det betyr også ulike typer av masterutdanninger. Vår erfaring er at mange sykepleiere som ønsker utdanning på høyere nivå får problemer med å gjennomføre studiene fordi deres ledere ikke ser direkte relevans til dagens oppgaver eller mangler ressurser til å gi ansatte permisjon. Innen trange rammer får den daglige driften forrang og det blir vanskelig å prioritere for et langsiktig behov. En slik kortsiktig kost-nytte tenkning bidrar til at vi går inn i framtiden uten at en stor gruppe helsepersonell får redskapene de behøver. Helsetjenesten trenger flere sykepleiere som tar masterutdanning hvor de får skolering til å drive forskning og fagutvikling innen ulike felt i dagens og morgendagens pasientomsorg. Gi motiverte sykepleiere tid og ressurser til å få kompetanse som møter fremtidens behov!

Innlegget er skrevet sammen med Bjørg Christensen,Høyskolen i Oslo og Akershus