Dessverre er dobbeltmoral ofte dobbelt så effektivt som vanlig moral. I alle fall i politikken. Hykleri kaster også godt av seg. Særlig er internasjonal politikk preget av hykleri og dobbeltmoral. Helt i front står den vestlige verden, det vi selv ofte kaller den kristne del av verden. Det siste er i grunnen litt pussig, for i Den Store Bok som andre leser mer enn meg, fordømmes både hykleri og dobbeltmoral i harde ordelag. Der står det skrevet at vi altfor ofte ser flisa eller splinten i andres øye, men ikke bjelken i vårt eget.
Det faller lett å være konkret. Før jul var det alvorlig uro i Ukraina. Og det er fortsatt uro der, selv om verdenspressen har hatt juleferie. Om Ukraina kan en mene mye, ikke minst at det i historisk sammenheng ikke er en entydig definert stat og at landet er delt i to store kulturer. Besøker du Lviv, eller Lemberg som tyskerne har kalt byen ved noen historiske anledninger, besøker du det gamle østerrikske dobbeltmonarkiet. Kommer du til Donetsk, er du i det slaviske og russiske. Dessuten er Krim en del av Ukraina. Innimellom alt dette har du alle de minoriteter det er mulig å tenke seg. Det meste av dette konglomeratet av et samfunn har historisk stort sett vært koblet opp til Russland. Men likevel, eller kanskje nettopp derfor; når uroa var på det verste, strømmet det inn ruvende politiske middelmådigheter fra vår del av verden for å gi sin fulle støtte til «vestlige verdier» som frihet, kamp mot korrupsjon og retten til å bestemme sin egen framtid.
Men man må ikke reise helt til Ukraina for å finne korrupte og inkompetente statsledere. Sammenlignet med Berlusconi i Italia og gjengen som i dag styrer i Spania, framstår selv ukrainske politikere som rene fransiskanermunker. At Vestens favoritt, Julia Timosjenko, skulle være mindre luguber enn president Janukovitsj, finnes det få beviser for. Som den enfoldige demokrat jeg er, synes jeg det betyr noe at flertallet har valgt Janukovitsj. Det er ikke alle politikere i vår prektige del av verden som har et like klart mandat som ham, dessverre. Så nå er nok dobbeltmoral også blitt en vestlig verdi.
Men først for sikkerhets skyld; jeg er for alminnelig stemmerett, rettsstat og organisasjons- og ytringsfrihet. Og jeg er en varm tilhenger av hele FNs menneskerettighetserklæring. Retten til mat og helse er for meg like viktig som stemmerett. Det er derfor India ikke er et demokrati. Og når vi nesten daglig bekymrer oss over den demokratiske utvikling i Tyrkia, kan det være greit å ha med seg at vår tyrkiske helt - Kemal Ataturk - aldri var noen stor demokrat. Han var general og gjorde militærkupp. Han beholdt makta ved hjelp av det militære. Andre generaler fortsatte etter at Ataturk var død. Men hans Tyrkia var «vårt» Tyrkia. Dagens Tyrkia er langt mer demokratisk, men altså ikke vårt. Det ikke alltid lett å få øye på bjelken i vårt eget øye.
Det meste handler naturligvis om det store stygge Russland. Mangt kan en mene om vår store nabo i øst. Jeg liker heller ikke statsledere som drar på tigerjakt, og slett ikke med bar overkropp. Ikke liker jeg at gamle stormakter undertrykker folks suverene rett til å bestemme sin egen skjebne. Norge som stat ble i 1814 forankret i folkesuvereniteten som idé. Også samene som eget folk ble seinere etter lang kamp skrevet inn vår grunnlov. Så hvis ikke hykleriet skal bli for tydelig, må Norge, EU og USA ikke bare støtte Ukraina, men også Catalonias rett til å bryte med Spania. Catalonia med Barcelona som hovedstad, er mer entydig definert både geografisk, kulturelt, historisk og språklig enn hva Ukraina eller noen andre av de tidligere sovjetrepublikkene noen gang har vært. Men nå truer både Spania og EU med maktbruk hvis Catalonia bryter ut. De får ikke engang lov til å gjennomføre en folkeavstemning om saken. Catalonias leder, Artur Mas, skrev før jul til verdens statsledere og ba om støtte. Hva svarer vi? Hva svarer Erna? Ikke et ord.
For sikkerhets skyld; personlig synes jeg Barcelona fortsatt skal være en del av Spania. Men prinsippet om et folks rett til å bestemme over seg selv skal ikke bare gjelde for Norge og tidligere sovjetrepublikker. Derfor ser jeg gjerne at både John McCain, Thorbjørn Jagland og EUs Jose Barroso også tar en tur til Barcelona og stiller seg opp på Ramblaen og gir sin støtte til kampen mot korrupsjonen i Madrid og for Catalonias rett til selvbestemmelse. Det kunne blitt en fiffig liten demonstrasjon som også jeg ville sluttet meg til. Men i dobbeltmoralens navn; Spania er ikke Russland. For nå skal visstnok også noen boikotte OL i Sotsji som protest mot Russlands holdning til homofile. Hvis vi ser oss i bakspeilet, skjønner alle at dette er hykleri. Man behøver ikke engang se seg i bakspeilet. Man kan nøye seg med å se seg rundt. Lovgivningen rundt homofile i Russland er faktisk langt mer liberal enn i mange amerikanske stater, uten at jeg av den grunn synes vi skal flytte FN-hovedkvarteret til Moskva.
Edward Snowden har med stort mot lært verden hvordan USA på dramatisk vis undergraver viktige deler av demokratiet i store deler av verden. Nå nyter han asylfriheten av alle steder i Moskva. Hadde Snowden vært russer eller kineser, ville han for lengst ha mottatt Fredsprisen og Raftoprisen, samt en rekke andre priser. Men Snowden er fra USA, så da så. Hykleri og dobbeltmoral ville nok både Matteus og Lukas ha sagt og skrevet om den saken.