Det er nesten hverdag som vi hører eller ser at mange mennesker i Afghanistan, Irak, Rwanda eller andre asiatisk eller afrikanske land som mistet sine liv i en gerilja angrep, selvmordaksjon, eller i en strid mellom to forskjellie grupper. Nyheten er kun noen sekunder og bare sier at 25 personer i en selvmordaksjon i Bagdad eller Kabul er drept som 3 av dem var barn.
Ja, tre barn er drept men ingen informerer oss at hvor mange barn er blitt foreldreløs fordi deres far og mor er drept i selvmordaksjonen eller angrepene som finner sted hverdag i verden rund omkring. De barna som mister deres foredlere er i fare å bli seksual misbrukt av para milliliter og forvandling til barnesoldat.
En liten del av dem klarer å flykte til vestlige land til å søke asyl. De ønsker et tak over hodet og et stykke brød til å roe seg ned. De prøver å legge de elendige begivenheter som var vitne for bak seg. De vil ha en familie rund seg og tar seg av dem og ikke minst trøster dem når de er i dypt depresjon. De kommer i vestlige land til å ha fred og ro. De kommer her å opprette en framtid som ikke er like dårlig som førtiden.
Men fører alle deres drømmer sin riktige vei til å komme til realitet? Hva skjer med dem etter ankomsten til et europeisk land som Norge? Mediene sier ikke noe om dem heller? Medier er opptatt med noe annen og har ikke tid til å ofre det til asylbarna.
De plasseres i noe asylmottak eller institusjoner som er bygget til barn og ungdom som er alene og under 18 år. De får tak over hodet og et stykke brød. Men besjimringene deres ikke er over før de får et positivt svar fra myndighetene. Det er mange av dem som får negativ svar og holdes der de bor til å bli 18 år til å returneres til der som de flyktet from til å søke fred og ro. Der som vestlig soldater befinner seg og har oppdrag til å etablere fred. Der som er farlig og fred er et ukjent ord. Der som de ikke har far og mor lenge og familien klarer ikke og ta seg av dem. I en slik trist og hjerte kjærende situasjon, bestemmer barn å rømme fra mottaket. De rømmer til å søke asyl i et annet land enten i Europa eller i Nord Amerika.
Hvor mange av dem forsvant fra norske asylmottakene? Hvem vet det? Hvem spør etter dem? Hvilken organisasjon har statistiske tall om at hvor mange asylbarn kom til Norge og hvor mange av dem rømte fra asylmottakene til ukjent land etter endelige vedtaket om deportasjon? Det kunne jeg ikke finne. Men jeg har noen eksempler som ungdommer i alderen 16 – 17 forlot institusjoner som bodde i uten videre føling av norske myndigheter. Han er ikke den eneste som jeg kjenner. De forsvinner og tausheten om deres skjebne fortsetter.
Det ser slik ut at barnekonvensjonen ikke gjelder asylbarn. Det er skrevet bare til vestlige barn. Hvis det ikke er slik jeg sier, hvorfor spør sjelden organisasjoner som jobber for barnas rettigheter hvor ble det av barna som forlot asylmottakene her i Norge. I denne sammenhengen ser slik ut at offentlige etater og menneskelig organisasjoner har en uskrevet samtykke og holde munnen til en evig taushet.
I 08. Juli 2013 skrev NTB atsiden juni i fjor er 106 barn rapportert savnet fra norske asylmottak.
I en annen rapport skrev Dagbladet slik: «På fire år har totalt 237 barn forsvunnet fra norske asylmottak. De har reist alene til Norge for å søke asyl og blir plassert på mottakene mens de venter på å bli intervjuet av Utlendingsdirektoratet (UDI) og på alderstesting. Men de forsvinner før de kommer så langt».
Og i henhold til disse nyheter reagerer Thale Skybak i Redd Barna slik: «Hvis et norsk barn forsvinner er alle apparater på plass og store leteaksjoner blir arrangert. Slik er det ikke når asylbarn blir borte, sier Organisasjonen frykter at mange av dem som blir savnet er ofre for menneskehandel. Bare i 2011 registrerte Redd Barnas koordineringsenhet for ofre for menneskehandel (KOM) 274 mulige ofre, 65 av dem var barn.»
Problemet med de savnede asylbarna er at det ikke er noen som har hovedansvaret for å følge opp mindreårige asylsøkere som forsvinner. Det er opp til politiet å etterforske slike saker, siden UDI kun har ansvaret for dem over 15 år.