NEW YORK (Dagsavisen): Denne helgen er det ett år siden 20 førsteklassinger ble skutt og drept på barneskolen Sandy Hook i Connecticut. Dagen etter var mørk på alle måter, og bitende kald. Innbyggerne i den lille byen Newtown hengte svarte sørgebånd på julepynten. President Barack Obama gråt på TV. Det gjorde vondt for hele USA og alle som bor her.
USA har gått gjennom grusomme skoleskytinger altfor mange ganger uten at det har fått nevneverdige konsekvenser. Mange av oss var likevel overbevist om at dette ville være dråpen. At den grusomme massakren av sjuåringen Josephine Gay, seks år gamle Jack Pinto og deres skolekamerater var nødt til å endre noe.
Men ett år etter den ufattelige skytetragedien er det enda lettere å skaffe seg våpen i store deler av USA. The New York Times har gått gjennom alle lovforslag som omhandler våpenbruk på lokalt og nasjonalt plan de siste 12 månedene. Så godt som alle delstatene har endret deler av våpenlovene sine. Til sammen er det kommet 109 nye våpenlover, og to tredeler av dem gir mindre våpenkontroll enn før.
Kampen om våpnene følger et velkjent mønster: I delstater der republikanere sitter med makten, er våpenlovene blitt mindre strenge. I demokratisk kontrollerte delstater er lovene stort sett skjerpet. De skarpe partipolitiske skillelinjene gjorde også at lovforslaget om å innføre obligatorisk bakgrunnssjekk for våpenkjøp falt i Kongressen i vår. Opptil 90 prosent av amerikanerne støtter et slikt forslag.
Det hjalp ikke at president Barack Obama lovte å handle, og at han innstendig ba USAs nasjonalforsamling om å gjøre det rette. Det hjalp ikke at moderate representanter fra begge partier fant sammen og ble enige. Det var snakk om bakgrunnssjekker, ikke om å gjøre våpenhold ulovlig. Amerikanernes rett til å bære våpen står svart på hvitt i USAs andre grunnlovstillegg, og det er ingen som forsøker å endre det. At sørgende pårørende fra Newtown møtte senatorer i ukene før avstemningen, hjalp lite eller ingen ting. Igjen vant den mektige våpenlobbyen fram i sin tvilsomme kamp for det de kaller frihet.
Det vil ta lang tid før det blir noe folkekrav å ta våpnene fra amerikanerne. I månedene etter massakren økte medlemstallet til den mektige våpenorganisasjonen The National Rifle Association (NRA) fra fire til rundt fem millioner. Enhver skytetragedie blir brukt for alt den er verdt: Meld deg inn nå, før de tar våpnene fra oss, er den svært effektive beskjeden. I ukene etter massakren skjøt våpensalget i USA i været.
I stedet for å snakke om våpenkontroll, har Det hvite hus og våpenlobbyen begge støttet opp om satsing på mental helse. Drapsmannen Adam Lanza var mentalt syk, og i løpet av året som har gått har 36 delstater bestemt seg for å øke innsatsen for mentalt syke. Det er noe. Men brorparten av våpendrapene i USA i dag skjer ikke på grunn av psykiske problemer.
Magasinet Mother Jones har i flere år rapportert utrettelig om våpenlover og våpenhold i USA. Ifølge deres gjennomgang har minst 194 barn under 12 år blitt drept av våpen siden den mørke dagen for ett år siden. Gjennomsnittsalderen på de drepte er den samme som skolebarna på Sandy Hook hadde: Seks år.
Dessverre vil trolig verken rystende statistikk eller hjerteskjærende massakrer få USAs våpenentusiaster til å endre mening. Alt tyder på at vi vil se flere skoleskytinger i året som kommer.