Kultur

Snowden og Putin hevet over kildekritikk?

Edward Snowden og den hemmelige apparatet rundt ham, med base i Moskva, gikk kritisk sett på en kraftig smell tirsdag 19.11, da en sensasjonell nyhet om ulovlig overvåking av nordmenn viste seg å være feilaktig fremstilt. Tid for refleksjon?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kildekritisk hefter det veldig mye ved slusingen av informasjon og dokumentasjon fra denne Edward Snowden, og det mer enn dunkle nettverket rundt ham, med Vladimir Putin som øverste beskytter. Hva i russisk politikk og historie tilsier at den informasjon som nå sluses inn til Dagbladet ikke er ferdigtygd, utsortert, manipulert og vridd ut av kontekst og proporsjoner av organer som har levd fett og høyt på slikt i Russland siden Ivan den Grusommes tid?

Desinformasjon og svart propaganda

Et annet aktuelt spørsmål er hvor langt en avis, redaktør eller journalist bør strekke seg for på den ene side å få premisser for formidling av gitt informasjon og dokumentasjon lagt i fanget, og på den annen side smelle i vei dette som redaksjonelt stoff uten på noe tidspunkt sjekke om dokumentasjoner og medsendte fortolkninger holder vann? I dette tilfelle var det nesten bare tullball, eller det man på russisk vil kalle "dezinformatsia".

Norge har tidlig fått bygd opp politiske kulturer der det ble fremstilt som veldig legitimt å kartlegge det som var av ansatte i sikkerhetstjenesten, i forsvarets og politiets ledelse. Parallelt med innsamling av fotos og tekniske data om forsvarsanlegg. En av disse sakene ble kjent som "Listesaken" i 1977, og avrundet med en anke i 1979, mens primus motor Berge Furre kom inn i en hektisk møteserie med KGBs Stanislav Tsjebotok. I så henseende ligger det hørbare ekko fra den kalde krigen over Dagbladets heftige formidling av fragmentert dokumentasjon i beste desinformasjonsånd fra Moskva, endatil ferdig fortolket av den allestedsnærværende journalist Glenn Greenvald - nå offisielt med tilhold i Brasil. Med Vladimir Putin som den hvite ridder, i kampen mot ulovlig overvåking fra NATO og USA.

Kraftig tilbakeslag

Sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, slo tirsdag kraftig tilbake mot påstadene om ulovlig overvåking av nordmenn i regi av National Security Agency (NSA). Han innledet med følgende salve:

- Dagbladet trykker idag flere artikler om at NSA skal ha samlet inn trafikkdata om 33 millioner samtaler i Norge. Dette er ikke korrekt. Det Dagbladet omtaler dreier seg ikke om innsamling i Norge, men i stedet det norske militæret sin egen innsamling av informasjon til støtte for norske opperasjoner i konfliktområder utenlands. Samt innhenting av informasjon i kampen mot terrorisme utenlands. Dette er informasjon som etterretningstjenesten deler med utenlandske samarbeidspartnere, herunder NSA.

Med andre ord: Dagbladets dokumentasjon og påstander om ulovlig overvåking av nordmenn, viser seg å være norsk overvåking av kommunikasjonsnettverk i utlandet, som et høyst regulært NATO-bidrag. Dagbladet tar tre skritt tilbake og antyder at artikkelen var upresis.

Det man her så sammenkneppet og innbitt forsøker å avsløre, inngår som et ledd i kampen mot terrorister, i tråd med de nye og uhyre effektive identifiseringssystemene som nylig er introdusert i NATO. I dagens Russland settes det mye inn på å finne fram til metodene i dette systemet, da det også kan rettes mot russiske områder, om nødvendig. Siden både teknologi, systemer og metoder ligger på et såvidt høyt nivå med lynrask match-identifisering av irregulær trafikk mellom terrorceller, er dette noe Vladimir Putin og hans stab gjerne vil ha kloa i.

Edward Snowdens apparat i Norge

Tilsvarende som for Wikileaks har Edward Snowden nå sitt eget apparat i Norge, der Dagbladet for tiden befinner seg i et nedslagsfelt. Siden informasjonen 'times', sorteres og redigeres følger rett og slett The Guardians journalist Glenn Greenwald med på lasset, nå som freelancer. Wikileaksmønstret er bevart i såkalt "Drip Feeding" av høyst selektiv informasjon rettet mot vestlige sikkerhetstjenester og NATO. På tilsvarende måte ble Wikileaks informasjon forhåndssortert for to år siden. AKP/RV og Sosialsitisk Ungdom (SU) rigget i 2011 servere og speilservere opp mot en hovedserver i Moskva, og det var lenge meningen at en egen nettverksserver knyttet til den såkalte Cabelgate-pakken skulle plasseres fysisk inn i Aftenposten. Hovedserveren i Moskva var operativ i januar-februar 2007, men var trolig rigget og etter hvert ladet "autonomt" med NATO-dokumenter allerede sent i 2006.

Dette materialet skulle så linkes, først mot VGs nyhetsredaktør Hilje Solberg, senere mot Hilde Haugsgjerd i Aftenposten, med en fysisk server inne i avishuset; altså med en tilhørende database for 251.287 Wikileaksdokumenter, stjålet fra NATO og vestlige ambassader. I dette materialet lå det også en rekke data knyttet til navn på enkeltpersoner og deres familiemedlemmer som etter forfølgelser i land som Irak og Afganistan oppsøkte den amerikanske ambassaden eller konsulatet. Daværende redaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd (tidl. AKP) ordnet formalitetene inn til den politiske undergrunnen.

Servere som var aktive opp mot tiltenkte base i Aftenposten lå på en Linux-plattform i 2011, med IP-adresse 92.241.190.202, to steinkast fra Kremls murer. Da Edward Snowden reiste til Hong Kong kontaktet han den russiske ambassaden, i følge en artikkel i Wall Street Journal, 4. september i år. Dette skjedde på egen initiativ. Hans reise til Moskva behøver ikke være så tilfeldig valgt. Han befant seg nemlig i nevnte ambassade i flere dager før sin mer eller mindre spontane avreise til den russiske hovedstaden.

Konfidensial- og konsorti-avtale?

I strid med alle prinsipper for redaksjonell frihet og journalistisk integritet måtte organer som skulle inn i Wikileaksnettverket gå med på den helt spesiell, konfidensiell konsorti-avtale, der en gav aksept for slusing og bearbeidelse av gitte data (dokumenter).

Da svens­ken Johan­nes Wahl­strøm, i desem­ber 2011 ope­rerte i samkjøring med Aftonbladet og VGs nyhets­re­dak­tør Helje Sol­berg, lå nevnte avtaler og prinsipper i bunnen, men nå turnert slik at respektive redaktører til enhver tid utad kunne hevde at hun eller han ikke var "bundet" av nevnte avtaleverk overfor Wikileaks. Avtalene ble imidlertid fulgt, både fra svenske Aftonbladet, VGs og fra Aftenpostens side. Hva Dagbladets avtaleverk går ut på er uklart, men siden journalisten Glenn Greenvald selv er inne og sluser og fortolker informasjon fra stjålne NATO-dokumenter, er det nærliggende at en konsorti-avtale overfor de skjulte politiske nettverkene også ligger i bunnen i denne omgangen.

Denne gang har apparatet fått et knekk, i og med at den norske etterretningssjefen såvidt kontant svarte for fremstøtet i Dagbladet tirsdag. Med dette vil strukturene trolig bli lagt om nok en gang. Det er ikke mye i disse kanalene som tåler dagslys. Også i slutten av 2011 kom det et tilbakeslag.

Plutselig forvitret Wikileaks-fremstøtet både i Aftenposten og VG i 2011. Oasen av informasjon som blant annet skulle avsløre sikkerhetsordninger knyttet til Norges og NATOs operasjoner bl.a. i Afghanistan tørket rett og slett ut.

Men nå er nevnte nettverk igjen på turne, denne gang under vignetten "Edward Snowden", og atter en gang ligger Moskva innpå. For alt det en aviskonsument ikke vet gjelder nå tilsvarende konsortiavtaler som lå på bordene i 2011. Det er de skjulte cellene i Wikileaksapparatet, i den ikke så ubetydelige politiske undergrunnen i Norge og rundt Edward Snowden i Moskva som nå sluser informasjon inn til norske medier, og intet gis tilfeldig eller gratis ut i dette dunkle systemet. I Norge er det et nokså storvokste politiske nettverk som arbeider inn mot sentrale medier.

Politiske journalist-nettverk er med

I 2011 betalte journalistenes fagforening, Norsk Journalistlag (NJ) inn en større sum til Wikileaks som ren politisk støtte, lenge før noen visste hva Wikileaks var for noe. Redaktør Helge Øgrim (Tidl. AKP) stod sentralt i dette, flankert av Hilde Haugsgjerd (Tidl. AKP) som daværende redaktør i Aftenposten.

Igjen: Det er langt mer sann­syn­lig at rus­sisk sivil og mili­tær etter­ret­ning skal ha tatt tid­lige grep om Wikileaks- og Snowden-pakker enn Dagbladet. Johan­nes Wahl­strøm har operert sammen med sin far, en noto­risk anti-semitt som har ope­rert under minst fire navn. Ett av dem er "Israel Shamir". Han har selv hevdet han er kom­mu­nist, og har arbeidet for en mindre rus­sisk avis, inntiltil han kom til­bake fra Russ­land til Sve­rige i 1998 med ny kone. For så å reise til­bake til Moskva og St. Petersburg flere gan­ger. På ett tidspunkt befant Johannes Wahlstrøm seg på Vestbredden, blant palestinerne, angivelig for å bygge opp en radiostasjon. Det er i perio­den 2007 - 2010 det meste synes å ha blitt bygd opp i til­knyt­ning til Wikile­aks på ulike adresser i Sve­rige, med Johan­nes Wahl­strøm og den diffuse faren, “Israel Sha­mir”, som vik­tigste kon­tak­tledd inn mot profilfiguren Julian Assange.

Internasjonale NGO, front- og dekkorganisasjoner

Første gang Julian Assange skulle pre­sen­tere Wikile­aks var på en spesiell konferanse i Kenya, i regi av det marx­is­tiske World Social Forum. Dette er en del av et inter­na­sjo­nalt poli­tisk kampanje-nettverk lenge har stått sterkt i Mel­bourne i Aust­ra­lia, i New Zealand, Storbritannia, i Norge og etter hvert mer flyktig i ulike land i Latin-Amerika (Brazil, mfl.). Men oppe i dette finner vi Moskva på det tekniske og operative feltet, i noe som kan ligne på skjeletter av de internasjonale frontene Sovjet-Russland rådet over. I et felt som tidligere lå under apparatene til Internasjonal avdeling av sentralkomiteen i kommunistpartiet, og det som ble kalt "Aktive tiltak", og som i dag heter "Støttende informasjon" under FSBs (KGBs) struktur.

Denne første pre­sen­ta­sjo­nen Julian Assange hadde i Kenya skjedde angi­ve­lig i januar 2007, helt sam­ti­dig som en kraf­tig ser­ver­tje­neste for Wikile­aks ble åpnet i regi av det rus­siske sel­ska­pet Hei­hachi i Moskva, på en Linux-plattform med IP-nummer 92.241.190.202, - et par stein­kast fra Kremls murer.

I følge Andrei Soldatov og Irina Borogan i boken The NewNobility, var det nettopp i perioden 2006 - 2009 Vladimir Putin bygde opp en stor hackeravdeling på strukturer fra det tidligere 3. Direktorat i KGB. Først for å perforere tjetjenske websider, som avslørte russiske folkemord i Tjetjenia. Deretter for å sikre seg bedre kontroll over det russiske Internett. Fra 2009 kom en politisk teknokrat inn blant Putins oligarker. Han heter Alexei Chadayev, og har bygd opp et stort apparat ved siden av Putins medarbeider, Gleb Pavlovsky. En egen "Bloggerskole" er nå også bygd opp i dette apparatet. Kreml har lagt store ressurser inn på å perforere tjetjenske websider som er bygd i Sverige, og synes på ett eller annet å ha fått fotfeste på svensk side i forlengelsen av dette.

Med naive journalister som hjelpemotor?

I dag er Wikileaks ute med ny slusing av informasjon, igjen med Moskva som et utgangspunkt, og nå enda mer formelt beskyttet av Vladimir Putins apparat, FSB (KGB), døgnet rundt. Dagbladet mener deres rolle som formidler av informasjon fra Edward Snowden i Moskva er god journalistikk. Tirsdag 19.11 kom det et tilbakeslag som sår ytterligere tvil både om kilekritiske elementer, etterkontroll av gitt informasjon og om avisens integritet, i forhold til videre redigering og kontroll med stoffet som så sluses inn mot avisen som journalistisk stoff. En variant av "Drip Feed"-systemet Wikileaks tidligere opererte med i møte med et meget selektivt utvalg journalister og redaktører i Oslo.

Roy Vega

roynorvega@gmail.com

19.11.2013

Mer fra: Kultur