OECD bekymret over reduskjon i norsk forbruk

”Norge er i en særstilling i Europa, med sunne statsfinanser, lav arbeidsledighet og både Norges Bank og regjeringen strammer nå inn. Men selv om det meste synes å gå Norges vei, er oppturen skjør”, advarte OECD i en rapport fra 2010.

”Selv om gjeninnhentingen ser sikker ut, er det noen tegn til svakere investor- og forbrukertillit. Det kan indikere risiko for svakere etterspørselsvekst enn man har sett for seg”, skriver OECD, som spår en vekst på 2,5 prosent i år og 2,8 prosent neste år.

Da Norges Bank la frem sin pengepolitiske rapport i juni ventet den en vekst i privat konsum på 3,5 prosent i år og fire prosent neste år. Da den forrige rapporten kom i oktober var forventingene skrudd kraftig ned til 2,75 prosent i år og 3,25 prosent neste år. Samtidig er prisveksten lav. Det private konsumet kan med andre ord ifølge OECD komme til å bli enda svakere enn det Norges Bank tror.

OECDs problemstilling kommer neppe som noen overraskelse for Norges Bank, som den 1. oktober 2010 publiserte teksten Norsk forbruk falt i august hvor det blant annet het seg at “norske forbrukstall var litt skuffende.” Privat konsum har vært lavere enn ventet. Detaljhandelstallene har vært svake mesteparten av året, og har kommet opp langt tregere enn banken hadde lagt til grunn i sine prognoser.

Ifølge OECD henger nordmenns manglende kjøpelyst i stor grad sammen med den lave lønnsveksten i år, men vil ta seg opp igjen de neste to årene, når gjeninnhentingen i etterkant av finanskrisen får bedre feste og arbeidsmarkedet blir strammere igjen. ”Uroen knyttet til statsfinansene i flere sør-europeiske land kan ha bidratt til økt forsiktighet også blant norske husholdninger”, skrev Norges Bank i sin rapport.

I 2007 kunne Statistisk sentralbyrå melde at forbruket vårt av varer og tjenester har økt med 36 prosent de siste 17 årene. Den brede strømmen til Norge av TV-er, klær og andre varer som gir klimautslipp når de lages og fraktes mellom landene, blir sterkere og sterkere. Siden 1958 er husholdningenes forbruk nesten tredoblet, målt i totale forbruksutgifter. Og trenden har kun fortsatt. I 2008 ble det satt rekorder i både kjøttforbruk og klesforbruk i Norge, og bilreiser og flyreiser fortsatte å øke, til tross for finanskrisen som rammet verdensøkonomien.

“Forbruket må ned. Det vi holder på med, er galskap”, sa daglig leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender (FIVH). “Både denne og den forrige regjeringen har unnlatt å ta tak i at nordmenns forbruk påvirker klimaet”, sa AUF-leder Martin Henriksen, som la til “De har lagt opp til økt forbruksvekst hvert eneste år de siste sju årene. Omtrent ingen ledende politikere i dag har tatt inn over seg at den økonomiske veksten er det største klimaproblemet. Nå må de se virkeligheten i øynene. Med økt vekst følger økte miljø-ødeleggelser.”

Både Henriksen og Hermstad krevde at politikerne nå stopper forbrukskarusellen. “Både Jens, Åslaug, Kristin, Lars, Dagfinn og Erna har vært vekstbøller i hver sin regjering. Det er på tide at de tar et oppgjør med sin egen vekstpolitikk hvis de vil oppnå reelle resultater med klimameldingen”, erklærte Henriksen.

Den kraftige økningen i utslippene skyldes at velstandsøkningen i folkerike fattige land gir økt produksjon, endret levesett og høyere utslipp, samtidig som ingen land i Vesten viser vilje til å redusere sine høye utslipp. I tillegg kommer havenes sviktende evne til å lagre CO2. Det bør innføres grønne skatter som vrir forbruket i mer klimavennlig retning.

Framskrivninger som er lagt til grunn for regjeringens langtidsprogrammer viser at Bruttonasjonalproduktet (BNP) skal dobles fram mot 2030. Og det er det private forbruket som skal øke desidert mest, noe som er svært dårlig nytt for klimaet fordi klimagassutslippene i Norge kommer til å øke på grunn av økt etterspørsel etter varer og tjenester, samtidig som klimagassutslippene øker andre steder i verden når nordmenn forbruker mer.

Ifølge FNs klimapanel skyldes den kraftige oppbyggingen av klimagasser etter 1970 veksten i BNP og befolkning. Dagens måleenhet på økonomisk framgang, BNP, tar ikke hensyn til endringen i klimaet. Det bør nå innføres en ny måleenhet som tar med vekstens miljøpåvirkning.

Nye utslippsmålinger av CO2 og en fersk studie av verdenshavenes evne til å ta opp karbondioksid gjør klimautsiktene for kloden stadig mer dramatiske. Allikevel er OECD, som går inn for vekstøkonomi, bekymret over reduskjon i norsk forbruk og at nordmenns manglende kjøpelyst kan bremse Norge.

I stedet for å være bekymret over den relative reduskjonen i norsk forbruk bør OECD være bekymret over at dagens økonomiske vekst er uholdbar. Vi går en lite skånsom fremtid i møte med det forbruket vi allerede har. Vi må nå sette alt inn på å skape et bærekraftig samfunn.

I stedet for å oppmuntre til høyere forbruk for på den måten å «redde» den kapitalistiske verdensøkonomien bør man heller forsøke å komme frem til andre økonomiske modeller, slik som ulike modeller av kretsløpsøkonomi. En annen verden er mulig!

[ OECD bekymret over reduskjon i norsk forbruk ]