ROMAN
Britt Karin Larsen
«Det synger i lauvet»
CappelenDamm
Dette er en roman som forener spenning og underholdning med stor språkbevissthet, kunnskap og psykologisk innsikt. Jada, det er lett å falle i tanker om både Tryggve Gulbrandsen, Knut Hamsun og Olav Duun, de vaker alle et sted i bakgrunnen av bevisstheten mens man febrilsk vender bladene i denne romanen. Der fortellerstemmen rett som det er kommer med filosofiske betraktninger over liv og død og menneskers dårskap ved innledningen til de enkelte kapitlene, eller bryter inn i fortellingen med en kommentar. En metode som i verste fall kan bli både overstyrende og sentimental, men som i Britt Karin Larsens kloke grep gir fortellingen et anstrøk av noe universelt.
Britt Karin Larsen fikk et gjennombrudd med sin trilogi om taterne (1997-1999). I 2009 kom den første boka om folket på Finnskogen: «Det vokser et tre i Mostamägg». Med denne femte romanen er dette blitt et ruvende verk om en nesten glemt befolkningsgruppe. Britt Karin Larsen har hentet dem fram i lyset. Det er et stort persongalleri i romanen, de fleste gjenkjennelige fra de fire første bøkene. Og åpningen i romanen mer enn antyder at her følger beretninger som er både beske og galgenhumoristiske, med omsorgsfullt tegnede karakterer.
Det er Tunturigutten som er ute på sin siste reis fra Tunturi, og Gudsdrengen har fått hjelp fra Oluf i Grønnåsen til å frakte den enkle trekista på skaren over Mørkmyra og ned noen brattheng. Til det trengs både to og tre drammer. En historie som effektivt og malende tegnes opp med noen få streker. Og slik fortsetter det gjennom de drøye 350 sidene, med stadig nye historier som beveger seg fram og tilbake mellom folkene på Grønnåsen, Lauvåsen, Mostamägg og Valkola. Det blir også noen avstikkere til Christiania og Amerika. De små gårdene på Finnskogen ga ikke mye overskudd, og livet kunne bli mer enn magert. Da kunne Christiania lokke med arbeid på fyrstikkfabrikken. Eller enda bedre, man kunne skaffe seg billett til Amerika om man klarte å skrape sammen den nødvendige pengesummen. Dette er begynnelsen av 1900-tallet, og Britt Karin Larsen har lagt inn både de streikende fystikkarbeiderskene, og Bjørnstjerne Bjørnson, som taler for de streikende.
Likevel, det er menneskene på Finnskogen som er fokuset i romanen. Det er deres daglige strev, små og store gleder, hemmelige forelskelser, skuffelser og nederlag som er selve limet i de mange historiene. Sammen tegner de et uforglemmelig bilde av finnskogfolket på godt og vondt. Her er karakterer som den stakkars pukkelryggede Karin, som forelsker seg i den svikefulle Martin, Gudsdrengen som kan spille så salig på trekkspill uten å kunne en eneste note, Annikka som lengter seg syk etter et barn og den kjærlighetssyke Valborg på Valkola som ydmyker seg på det nedrigste for å innynde seg hos Ole på Lauvåsen, som slett ikke vil ha henne. Og inne i Christiania har unge August forelsket seg i Tora, som arver en liten gård i Gammeldalen etter foreldrene. August av finnskogfolket gifter seg med norske Tora, og gjennom dette ekteskapet viser Britt Karin Larsen hvilke uoverstigelige fordommer som eksisterte mellom finnskogfolket og de norske.
Det er sterkt gripende historier forfatteren forteller i denne romanen. Selv om persongalleriet til tider kan oppleves som nesten tyngende, det krever at leseren holder tunga rett i munnen, er samtlige karakterer så overbevisende og levende tegnet opp at de alle blir nødvendige deler av romanen.
Vi konkluderer med at Britt Karin Larsen er en stor forteller, som fortjener et stort publikum. Og vi lesere fortjener minst en bok til! Vi må få vite hvordan det går med August, og hvordan Karin klarer seg i Amerika, og om Valborg virkelig får sin Ole på Lauvåsen.
Tidligere utgivelser
Serien fra Finnskogen:
«Det vokser et tre i Mostamägg» (2009)
«Himmelbjørnens skog» (2010)
«Som steinen skinner» (2011)
«Før snøen kommer» (2012)
