Mandag ettermiddag drepte en 30 år gammel mann to passasjerer og bussjåføren på fylkesvei 53 i Sogn og Fjordane. Den ene passasjeren var en nitten år gammel østlandsstudent på hjemmebesøk i Årdalstangen, Margaret Molland Sanden. Den andre en svensk statsborger, Brahim Khouya, født 1960, med bostedsadresse Göteborg. Bussjåføren var 55 år gamle Arve Kvernhaug fra Valdres. Tre menneskeliv, tapt for alltid, fordi de befant seg på et naturlig sted til feil tidspunkt; om bord i en buss på vei til Fagernes og Oslo, der den fjerde passasjeren hadde med seg, eller fikk tak i, en kniv.
Mannen som havnet på Haukeland sykehus i Bergen mandag kveld, er en 30 år gammel asylsøker fra Sør-Sudan. Han kom til Norge i april. I juni fikk han avslag på asylsøknaden. Det vil si; søknaden ble aldri behandlet, for ifølge Dublin-avtalen skulle prosessen foregå i Spania, dit han først kom. Asylsøkeren visste at han skulle sendes ut, men ikke at politiet skulle pågripe ham i går morges. Derfor er det trolig tilfeldig at han befant seg uten tilsyn på bussen til Oslo mandag kveld. Om han skulle rømme fra mottaket eller hadde et annet ærend, vet vi ikke. I det hele tatt sitter vi foreløpig igjen med flere spørsmål enn svar.
Allerede før hendelsesforløp og motiv er klarlagt, har enkelte inntatt skyttergravene og bestemt seg for å slå politisk mynt på drapene. Vi vil uvegerlig få diskusjoner om politibemanning og asylpolitikk, men den som er veldig sterk i oppfatningen, bør nå i starten trå varsomt. Frps justispolitiske talsmann Jan-Arild Ellingsen var tidlig ute med å klandre Stoltenberg-regjeringen. Til VG sa han i går at bussdrapene i Årdal viser konsekvensene av en manglende satsing på politiet. I tillegg mener han at trippeldrapet er en konsekvens av naiv innvandrings- og asylpolitikk. «Hvis denne mannen ikke hadde kommet til landet, ville da denne ulykken ha skjedd? Sannsynligvis er svaret på det: Nei», sa Ellingsen til VG.
Den siste logiske bristen skal vi la ligge. Først Stoltenberg-regjeringen og politiberedskapen: Debatten vil komme. Når politiet bruker nesten halvannen time på å ta seg til åstedet, er det rom for forbedringer. Det tok også for lang tid (14 minutter) fra akuttmedisinsk kommunikasjonssentral varslet politiet, noe Helse Førde har tatt selvkritikk på. Pågripelsen ble foretatt av brannmannskapet, sju minutter før politipatruljen ankom. Vi må ta høyde for individuelle feilvurderinger - politiet fikk opprinnelig melding om en bussulykke og de kjørte en unødvendig omvei - men diskusjonen må fundamenteres i det pågående omorganiseringsprosjektet justisminister Grete Faremo igangsatte, der antall politidistrikt sannsynligvis reduseres, mens patruljene skal frigjøres fra kontorpultene og være til stede der det skjer, i et kontinuerlig vaktsystem. Moderniseringsansvaret er overtatt av justisminister og Ellingsens partifelle Anders Anundsen, og til våren skal det legges fram en ny stortingsmelding. Om en tilsvarende tragedie skulle inntreffe innen stortingsperiodens utløp, får vi håpe Ellingsen har anstendighet nok til ikke å klandre Anundsen.
Frp har lenge argumentert for lukkede mottak. I går kom tidligere leder av justiskomiteen Per Sandberg på banen og forlangte strakstiltak. «Lukkede mottak må etableres», uttalte han til Nettavisen. Lukkede mottak er kostbart, mistenkeliggjørende og en inngripen i menneskers bevegelsesfrihet. Asylsøkere er ikke kriminelle. Årdal mottakssenter, der 30-åringen var bosatt, er det motsatte av Frps drøm: Mottaket er desentralisert, det vil si at asylsøkerne er lokalisert i ordinære boligområder. Hero, landets største driftsoperatør for asylmottak, fikk det opp å gå i en rekordfart i høst, og har nok i overkant vært opptatt av praktiske utfordringer som ansettelser og innredning, snarere enn å holde et øye med asylsøkernes psyke. Om 30-åringen har vist tegn til ustabilitet i forkant av mandag ettermiddag, vet vi ikke ennå, men mange asylsøkere sliter med traumer og trenger tett oppfølging. Asylsøkere som rammes av Dublin II-forordningen har ikke tilgang til helsetjenester og transittmottakene fanger ikke opp psykisk sykdom, så fremt ikke asylsøkeren er voldelig eller aggressiv. Tanken er at dette skal de få, som i 30-åringens tilfelle, i Spania. Derfor er det kritikkverdig at han er blitt bosatt i et desentralisert mottak i Årdal, velegnet for rask integrering, og at prosessen har tatt over et halvt år.
Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, er det generelt for lite fokus på asylsøkeres psykiske helse, enten de får permanent opphold eller er i Norge midlertidig. I tillegg varierer tilbudet kraftig fra kommune til kommune. Trippeldrapet i Årdal er først og fremst personlige tragedier. Sorgprosessen og etterforskningen må ta sin egen tid. Men når hverdagen kommer, er det viktig å diskutere forebygging, norske asylmottak, helsetilbudet og politiberedskapen, slik at vi minimaliserer risikoen for at det skjer igjen. Da vil også skyldspørsmålet komme for dagen. Stoltenbergs navn står ikke på tiltalebeslutningen.