Er midlertidige ansettelser bra?

1. Den nye politiske plattformen av 7. oktober 2013

Den nye politiske plattformen fra H og FrP 7.10.13 vil utvide adgangen til midlertidige ansettelser i Norge, og sier på side 8 at den vil;

· "Beholde fast ansettelse som hovedregelen i arbeidsmiljøloven.

· Legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten. "

Det henvises til reglene for midlertidige ansettelser i staten. Disse er til dels mye mer liberale enn i privat sektor. Dette fremgår i studien Midlertidige ansettelser (2013), som også viser at det offentlige ansetter nesten dobbelt så mange midlertidig som privat sektor, ca. 11 % mot ca. 6 %, se arbeidsminister Anniken Huitfeldts svar i Stortinget 18.12.12. En så stor bruk av midlertidige ansettelser i det offentlige har nok svekket argumentene mot en utvidet adgang også i privat sektor. For hvorfor skal den store og rike staten har mindre risiko ved ansettelser enn små private virksomheter der kanskje eier har pantsatt hus og hytte for å finansiere bedriften?

2. Utenfor og innenfor

Vi har et godt stillingsvern for dem som har fast ansettelse, dem som er innenfor. Men la oss se på alle dem som står utenfor;

Den nye politiske plattformen peker på at følgende grupper har større vansker enn andre med å komme inn i arbeidsmarkedet og sier på side 8;

"Noen grupper har utfordringer med å komme seg i arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Dette gjelder spesielt funksjonshemmede, innvandrere og unge mennesker uten fullført utdannelse."

Norge har en stor gruppe yrkesaktive som står utenfor arbeidsmarkedet. Etter de siste tall er 9,4 % av yrkesaktiv befolkning på uføretrygd mot ca 7 % i Sverige. Dette må ha noe med reglene å gjøre da nordmenn ikke er mer sykelige enn svenskene og heller ikke har dårligere helsestell. Det må være reglene som er dårligere.

Vi kan håpe på at flere i ovennevnte grupper kommer inn i arbeidsmarkedet gjennom midlertidige ansettelser, og deretter i neste omgang går over i fast ansettelse. En viss grunn til å forvente dette er det; i FAFO-notat 2006:19 (Kristine Nergaard) på side 5 angis:

”En betydelig andel regner med å kunne bli hos arbeidsgiver: Drøye halvparten av de midlertidig ansatte regner det som nokså eller svært sannsynlig at de vil fortsette hos sin arbeidsgiver også etter at nåværende ansettelse er avsluttet.”

På denne bakgrunn ser forskningen ut til å støtte en antagelse om at utvidet adgang til midlertidige ansettelser kan bringe flere inn i arbeidsmarkedet, og forhåpentlig etter hvert gå over i faste stillinger. Dette er også gjennomgått i Studien av midlertidige ansettelser(2013).

3. Partene i arbeidslivets syn – for og imot

Arbeidslivslovutvalget (NOU 2004; 5), som hadde gjennomgått arbeidslivslovverket med tanke på forbedringer, anbefalte en utvidet adgang til midlertidige ansettelser i 2004. Dette ble fulgt opp av Bondevik II-regjeringen i 2005.

I forbindelse med regjeringens forslag til utvidelser (Ot. prp. 49 (2004-5) kap. 16.2.2.) uttalte partene i arbeidslivet,først arbeidsgiverforeningene;

"NHO, KS og HSH [Virke] støtter flertallets forslag, men mener at denne bestemmelsen også bør gi hjemmel til å ansette midlertidig ved sesongarbeid. Disse høringsinstansene foreslår videre at det tas inn en presisering i ordlyden tilsvarende nåværende tjenestemannslov § 3 nr. 2 bokstav a om adgang til bruk av midlertidig ansettelse når «arbeidstaker bare trengs for et bestemt tidsrom»."

Også Bedriftsforbundet, for de mindre virksomhetene, har arbeidet aktivt for en utvidet adgang.

Hos fagforeningene var det motstand, men med noe delte oppfatninger. LO var klare og tydelige imot med støtte fra YS og UHO (Unio);

"LO tar avstand fra utvalgflertallets forslag, som de anser som et klart brudd på hovedprinsippene om fast ansettelse og at en oppsigelse krever saklig grunn. LO anfører at det ikke er faktiske forhold som tilsier at det er behov for en slik utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse. LO mener at hensynet til fleksibilitet for arbeidsgiverne er tilstrekkelig ivaretatt i gjeldende arbeidsmiljølov. LO kritiserer også flertallets forslag ut fra et likestillingsperspektiv."

Men Akademikerne hadde en annen holdning;

”Akademikerne støtter flertallets forslag til en generell adgang til midlertidig ansettelse, under forutsetning av at perioden man kan ansette uten vilkår ikke utvides utover de foreslåtte 6/12 måneder. Akademikerne mener dette vil gi et enklere og mer tydelig regelverk, og henviser til betydelige praktiske problemer med dagens skjønnspregede bestemmelser i arbeidsmiljøloven.”

Vi ser betydelig støtte til utvidet adgang til midlertidige ansettelser hos arbeidsgiverforeningene, og stor motstand hos fagforeningene, likevel med noe støtte fra Akademikerne. Foreningene har alle sine særinteresser, som ikke nødvendigvis er sammenfallende med landets interesser eller interessen til de grupper som faller utenfor. Det blir derfor opp til politiske myndigheter, ut fra hva de mener er bra for Norge, å ta en endelig avgjørelse.

4. Avslutning – La oss prøve

Midlertidige ansettelser senker terskelen inn i arbeidsmarkedet ved å gjøre risikoen ved ansettelser mindre for arbeidsgiverne. Vi må derfor regne med at arbeidsgiverne blir mer villige enn før til å ansette, og at det på denne måten kan åpne seg flere muligheter for arbeidstakerne. Den negative siden er at midlertidige ansettelser ikke på langt nær gir samme stillingsvern som faste ansettelser. For at dette skal fungere godt må derfor de midlertidig ansatte som ønsker fast stilling, som hovedregel få dette dersom det er et videre behov for dem i virksomheten, og de har fylt stillingen på tilfredsstillende vis. Forskningen kan tyde på at dette vil skje. I så fall kan oppmykingen av reglene om midlertidige ansettelser i Norge totalt sett få en positiv effekt og gjøre arbeidsmarkedet mer inkluderende, ved at flere grupper slippes inn og får anledning til å prøve seg. Samtidig får bedriftene bedre testet ut om ansatte passer i sine stillinger før en fast ansettelse, og bedriftene får bedre enn i dag dekket sine midlertidige arbeidskraftbehov. Kanskje det til og med vil medføre mindre bruk av vikarbyråer, noe fagforeningene vil ønske velkommen. Men den nye regjeringen må passe på at ikke bruken av midlertidige ansettelser blir for stor, og at hovedregelen om faste ansettelser ikke undergraves. Dersom det skulle skje må den være forberedt på innstramninger.