En av de mange gjenstandene som vises fram på Popsenteret er en gitar som Knutsen og Ludvigsen skremte bort kong Olav med i Holmenkollen.
- Vi sto der oppe og spilte på et tak. Vi satte i gang med «Ropevise», i regn og sludd, med en stor jernhøyttaler 300 meter unna. Under den sto kong Olav. Og før tre sekunder var gått sto han der ikke lenger.
- Og kom heller aldri «til middag nå i dag»?
- Nei, kanskje det var derfor, undrer Øystein Dolmen.
- At folk får se alt dette er én ting. For meg er det en kjempeopplevelse, det er først nå jeg oppdager hvor mye vi var med på, sier Øystein Dolmen. Og legger til at det er synd at Gustav Lorentzen ikke får oppleve dette.
Dolmen forteller at han løper opp og ned langs Akerselva for å hjelpe til med utstillingen, og å legge lyd på animasjonsfilmen om Knutsen og Ludvigsen, som skal være ferdig om to år. Filmen er basert på de gamle tegningene til Øystein Dolmen, som nå henger på utstillingen, helt fra de første utkastene.
- Til å begynne med visste jeg ikke hvordan Knutsen og Ludvigsen så ut, forklarer Dolmen.
Øystein Dolmen henger ved hattstativet i tunnelen. Et mytisk begrep i deres lille, store univers?
- Hattstativet har vært gjenstand for litterær disseksjon. Jeg har lest flere utlegninger om Knutsen & Ludvigsen. Det har jeg satt pris på, siden vi ikke egentlig skjønte hva vi holdt på med. Fedrene våre ville at vi skulle få ordentlige yrker. Senere så vi at nysgjerrighet, entusiasme og glede er fundamentet for all kreativ virksomhet.
Før den offisielle åpningen i går var Dolmen med på et seminar om musikkultur for barn på popsenteret. Uten å påberope seg å være ekspert på området.
- Vi likte aldri autoriteter, eller oppfatninger om hvordan ting skal være. Da vi startet var vi leie av å bli oppdradd. Prosjektet var å slå tilbake...
geir.rakvaag@dagsavisen.no
