Kultur

Blanchett hyller Liv Ullmann

- Å jobbe med Liv Ullmann var en livsforandrende opplevelse. Hun fikk meg til å se teater på en helt ny måte, skryter Cate Blanchett.

Cate Blanchett er aktuell i Woody Allens «Blue Jasmin», og hyller Liv Ullmann når hun selv hylles på internasjonal filmfestival.  FOTO: NTB SCANPIX

DEAUVILLE: Den australske filmstjernen er i den elegante franske kystbyen Deauville for å bli hedret for sin fremragende filmkarriere - til tross for at hun «bare» er 44 år. Den høyreiste, elegante, smarte skuespilleren er også kinoaktuell i Woody Allens «Blue Jasmine».

Det skrives allerede om en soleklar Oscar-nominasjon i januar for rollen som perfekt sosietetsfrue på Manhattan, som faller ned fra tronen når hennes utro ektemann (Alec Baldwin) hektes for finansiell svindel. Blanchett er snar med å skryte av den aldrende, produktive og eksentriske newyorkeren.

Utfordringer

- Woody skaper unike rolleutfordringer for kvinnelige skuespillere. Hans styrke, på mange måter, er at han lar deg skape uttrykket alene foran kamera. 99 prosent av regien hans ligger i manuset. Deretter «overser» han deg. Woody er mye mer interessert i å finne ut hva jeg kan gjøre ut av rollen. Forhåpentligvis blir han fornøyd. Det er veldig praktisk og grei jobbing, ikke noe tull, og han jobber ekstremt fort, hevder Blanchett.

- Det flotte med Woody er at han i hver film skaper nye arketyper. Jasmine er nærmest fanger i klisjeer, en Upper East Street-prinsesse som kjapt brytes ned for å avsløre hva som er bak masken. Hennes fasade er veldig tynn. Jeg likte veldig å framstille denne reisen - det at hun prøvde å gjøre fasaden til sin virkelighet istedenfor å innse realitetene, sier Blanchett til BA.

Ullmann

Mange har allerede sammenlignet rollen som Jasmine med Blanchetts prisvinnende rolletolkning av Blanche DuBois i «En sporvogn til begjær» i 2009, en Sydney Theatre Company-produksjon regissert av Liv Ullmann.

- Det er åpenbare likheter mellom de to rollene. Det at de romantiserer seg selv, det at de ikke har grep om virkeligheten. Det samme med andre store roller jeg har gjort på teater, som Hedda Gabler.

- Du var i flere kunstnerisk leder for Sydney Theatre Company?

- Som var en av grunnene til at vi flyttet fra Brighton, England til Australia igjen. Jeg spilte nettopp i en oppsetning av Jean Genets «The Maids» i Sydney med Isabelle Huppert og «The Greats Gatsby»-skuespilleren Elizabeth Debicki. Håper vi kan turnere Europa og USA med stykket. Jeg har mange flere prosjekter og ideer enn tid, men noe får vi til.

Lovpriser samarbeidet

- Teater har faktisk vært livet mitt de siste fem-seks årene, ikke bare pausefyll mellom filmene. Er en dyp kjærlighet der. Det å være i direkte kontakt med publikum utvikler meg fysisk og får meg til å føle meg i live, hevder Blanchett.

Hun lovpriser samarbeidet med Liv Ullmann.

- Jeg var faktisk helt sikker på at Woody hadde sett «En sporvogn til begjær» før han castet meg i «Blue Jasmine». Liv virkelig åpnet øynene mine. Finner vi et nytt prosjekt, er jeg med på sekundet. Vi snakker sammen ofte - men hun har også vært veldig opptatt selv med innspillingen av «Frøken Julie», påpeker Blanchett.

Blanchett har selvfølgelig en glimrende filmkarriere bak seg: Oscar-pris for portrettet av Katharine Hepburn i Martin Scorseses «The Aviator» (2004), rollen som Galadriel i både «Ringenes Herre»-trilogien og «Hobbiten»-filmene, «Babel», «Robin Hood», «Indiana Jones and the Kingdom of The Crystal Scull», «Notes on a Scandal» og mye mer. Hun er klar på at karrieren er full av positive opplevelser, men at det også finnes noen helt soleklare vendepunkt i karrieren.

Stort steg

- Det å spille dronning Elisabeth I på film i 1998, med Shekhar Kapur som regissør, ble et stort skifte for meg. For første gang spilte jeg hovedrollen i en internasjonal film. Min første jobb på Sydney Theatre Company, i David Mamet-stykket «Oleanna» (93) mot Geoffrey Rush var et tilsvarende viktig steg. Liv Ullmann det samme.

- Todd Haynes gjorde noe så vanvittig som å be meg spille en versjon av Bob Dylan i «I’m Not Here» (2007). Det ga meg nye perspektiver på filmarbeidet. Jeg har fått jobbe med Martin Scorsese, David Fincher, Steven Soderbergh. Bare det å kunne nevne disse tre i samme åndedrag er nærmest uforståelig.

- Og Woody, selvfølgelig. For «Blue Jasmine» føles som et stopp mellom film og teater. Jasmine er en teatralsk figur som spiller hele tida. Jeg har absolutt ingen grunn til å klage, smiler Blanchett.